Det er premierehelg for «Skjelvet», årets norske storsatsning på filmlerretet, og oppfølgeren til kinosuksessen «Bølgen» fra 2015. Denne gangen er det ikke en bygd på Vestlandet som rammes av en katastrofe, men Norges hovedstad.
Handlingen i «Skjelvet» er bygget på det faktum at et nytt jordskjelv kan treffe hovedstaden når som helst. I 1904 ble Oslo rammet av et jordskjelv med styrke 5,4 på Richters skala. Skjelvet førte til betydelige ødeleggelser, men heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Geologiske undersøkelser viser at faren for et nytt og kraftigere jordskjelv kan være reell, og hva vil skje dersom et langt større jordskjelv treffer byen?
Nevrotisk geolog
Tre år har gått siden tsunamibølgen traff Geiranger i forgjengeren «Bølgen». Idun (Ane Dahl Torp) og barna Sondre (Jonas Hoff Oftebro) og Julia (Edith Haagenrud-Sande) har nå flyttet til Oslo, mens faren, og geolog, Kristian Eikjord (Kristoffer Joner) bor alene i Geiranger. Ulykken har ikke sluppet taket og en traumatisert og skjelvende Eikjord sliter med skyldfølelse etter det som skjedde. Så begynner underlige ting å skje i hovedstaden. Uforklarlige oversvømmelser, strømstans og stadig nye ulykker i Oslofjordtunnelen.
Handlingen er en smule treg i starten. Det tar fryktelig lang tid før Eikjord i det hele tatt kommer seg til Oslo. Skildringen av hans miserable liv i Geiranger blir litt for mye finsk fjernsynsteater, og handlingen tar seg egentlig ikke opp før han raker skjegget og forenes med familien i hovedstaden, og begynner å etterforske mulige bevegelser under Oslo på egen hånd. I denne forbindelse blir Eikjord kjent med Marit (Kathrine Thorborg Johansen), datteren til en avdød geologkollega, som har en av hovedrollene i filmen.
Effektene overgår det meste vi har sett i norsk film tidligere.
Forvarselet kommer allerede dagen før det store skjelvet, mens datteren Julia er på ballettoppvisning i Operaen. Fundamentet til operahuset slår sprekker, men ekspertene skylder på anleggsarbeid i byen. Dette argumentet kjøper selvfølgelig ikke Eikjord, som spår skjelvet like før det treffer, og da befinner selvsagt Idun seg på toppen av Oslos høyeste skyskraper. Men seriøst; en smånervøs geolog som mistenker at et kraftig jordskjelv er på vei, tar da vel ikke heisen ned fra toppen av en glassbygning?!?
Slutten av filmen er like brå som innledningen er lang. Etter en lang kamp på skråplanet på toppen Oslo Plaza, hvor bargulvet nå er omgjort til sklie, får vi aldri se hvordan heltene våre til slutt kommer seg ned alle etasjene fra havarerte Plaza. Jeg savnet generelt en litt bredere oppsummering av hvordan det gikk med byen, i stedet for å sentrere hele handlingen rundt familien i Plaza-bygningen.
Skremmende effektfull
Kristoffer Joner gjør en særs god figur som den lettere nevrotiske geologen Eikjord. Men kudos må også gis til Edith Haagenrud-Sande for rollen som datteren Julia. Hun spiller utrolig troverdig, og er nok et navn å se opp for på filmplakatene i fremtiden. Det samme gjelder den hittil noe ukjente Kathrine Thorborg Johansen, som med rollen som Marit bekrefter at det fins flere kvinnelige norske filmskuespillere enn Ane Dahl Torp. «Skjelvet» er Johansens spillefilmdebut, men hun har tidligere vært å se i en rekke teaterroller og i TV-serien «Heimebane».
Filmen er absolutt verdt å se, katastofefilmer av dette kaliberet er jo ikke hverdagskost her til lands. Effektene overgår det meste vi har sett i norsk film tidligere. Spesielt fascinerende er scenene hvor vi ser hele Ekebergåsen revner, og hvordan Postgirobygget kolliderer med Plaza. Filmen fungerer vel så mye som en tankevekker om at jordskjelv i Oslo faktisk er en reell mulighet, noe de færreste sikkert tenker over mens de nyter hverdagskaffen i Oslos travle gater. Og at det ikke finnes en nasjonal beredskapsplan for jordskjelv i Norge, er i seg selv rystende.
Av Marianne Lauritzen
Foto Fantefilm / Nordisk Film
