Lørdag 16. desember 2023
Total dominans på hjemmebane
Etter fire års fravær inviterer Seigmen endelig til førjulskonsert i hjembyen Tønsberg igjen. Ikke uventet ble billettene revet bort på et blunk, derfor inntar de Støperiet to kvelder på rad denne helgen i desember.
Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri
Tønsberg er det helt naturlige stedet for Seigmen å gjøre «comeback». Ikke bare er det bandets hjemby, det er også her de spilte sin forrige konsert, i desember 2019 – et par dager etter at de besøkte Sentrum Scene i Oslo. Ganske nøyaktig fire år har gått siden sist vi så gutta på en scene, så dette gjensynet var det mange som aktet å få med seg. Kveldens konsert på Støperiet ble utsolgt på få timer, det ble derfor raskt satt opp en ekstrakonsert dagen etter.
Bandet fikk en ufrivillig lang pause, da det først kom en pandemi som sørget for at de ikke fikk spilt på Tons of Rock i 2020, og senere ved at vokalist Alex Møklebust ble alvorlig syk etter selv å ha fått covid-19. Endelig ser det ut til at han er frisk og rask igjen, og med relativt hyppige intervaller lanserte de plutselig den ene nyheten etter den andre. De slapp gamle demolåter fra sin tid som Klisne Seigmenn på vinyl, de annonserte førjulskonsert på Støperiet og festivalspilling til sommeren, de slapp en rykende fersk singel og ikke minst fikk vi vite at det kommer et helt nytt album i april. Albumet har fått navnet Resonans, og blir deres første siden Enola i 2015.
Med andre ord ser 2024 ut til å bli et bra år for Seigmen og deres særs dedikerte fanskare. Men først skal vi altså runde av inneværende konsertår på Støperiet i Tønsberg.
Ikke rustne
Etter en intro med Alex Møklebust alene på synth, åpner Seigmen like så godt med et hat-trick fra selveste Total, andreskiva som fyller 30 år neste år! «Döderlein», «Ohm» og «Colosseum» sørger for allsang helt fra start. «Noen fortjener en god død» ljomer det mellom veggene i hallen. For det er nettopp det Støperiet er. Som navnet tilsier, er Støperiet en gammel industrihall etter Kaldnes Mekaniske Verksted – noe som lyden bærer litt preg av. Det er moro å se Seigmen blant hjemmepublikummet sitt, men det er enda mer magisk å se dem med hakket hvassere lyd på Sentrum Scene. Når det er sagt, så er det jo et perfekt lokale for et band med forkjærlighet for industrirock.
Det er moro å se Seigmen blant hjemmepublikummet sitt, men det er enda mer magisk å se dem med hakket hvassere lyd på Sentrum Scene.
Alex Møklebust inntar sin vante positur i front. Han er høyt og lavt, opp og ned av podiet sitt, og like vital og dynamisk som før. Møklebust virker oppriktig ydmyk for all applausen og jubelen, som om han ikke tar det som noen selvfølge å stå her – nok en gang foran et utsolgt hus på hjemmebane. Hans energi smitter over på publikum som begynner å hoppe foran scenen under Metropolis-låta «Juvel».
Flere av bandmedlemmene har festet et merke på klærne sine med Seigmen-logoen og teksten «Seigmen 4.0», uten at vi egentlig får noen forklaring på hvorfor. Men gutta har i hvert fall ikke glemt gamle kunster – selv om de surrer litt med starten på et par av låtene. «Vi er ikke rustne, vi er bare svimete etter fire år,» fleiper bassist Kim Ljung.
Nye og gamle klassikere
Den nyeste singelen «Berlin», som kom ut for en måned siden, viser seg å funke strålende live. Så her er det bare å glede seg til mer nytt materiale. Møklebust lærer oss hvordan vi enkelt kan kore med på refrenget.
«Trøst» er kveldens eneste Enola-alibi, og sammen med «Berlin» utgjør de også de eneste låtene fra dette millenniet. Til gjengjeld får vi mange gamle klassikere. Alle skiver er representert, fra EP-en Pluto (1992) via debutskiva Ameneon (1993) til samleplata Monument (1999). Og ikke nok med det, de hoster også opp «Rosa boots» fra sin spede start som Klisne Seigmenn.
Så har de jo også satt lista utrolig høyt for seg selv, med å være et av Norges aller beste liveband gjennom 30 år.
Gitarist Marius Roth Christensen, som også er sanger ved Operaen, får som vanlig briljere under «Agnus Dei». Stemmen hans fyller hele rommet til ståpelskarakter, kun bistått av Ljung og gitarist Sverre Økshoff på motsatt flanke. Når Møklebust kommer ut igjen på scenen har han kastet jakka, og publikum hopper velvillig med foran scenen når de spiller opp «Fra X til døden».
Kim Ljung forteller at de har savnet oss sinnsykt, samtidig som han ber oss gi en litt ekstra varm applaus for Alex. Hvilket han selvsagt får. Mer allsang og ellevill jubel blir det når de så runder av settet med «Metropolis», «Slaver av solen» og «Dråben». Men både band og publikum vet at de ikke kan gi seg etter bare 12 låter, så de kommer selvfølgelig tilbake etter en liten kunstpause backstage.
Gledelig gjensyn
«Performance Alpha», fra deres eneste engelskspråklige album Radiowaves (1997), er først ut av ekstranumrene. Det er alltid stas med låter fra dette undervurderte albumet, men det blir definitivt mer liv i publikum når de fortsetter med den smått suggererende «Mesusah».
Det er så klart én låt de ikke slipper unna. Som de så ofte gjør, setter de punktum med deLillos-låta «Hjernen er alene». Nå gaules det over en lav sko i salen, og jeg tar meg i å tenke at det må være en smule kjipt for bandet at den låta publikum ser ut til å kunne best, er det ikke de selv som har skrevet.
Uansett, Seigmen leverer som alltid! Dette var et gledelig gjensyn, og absolutt verdt å kjøre ens ærend fra Oslo for. Riktignok har jeg sett dem bedre før, men det er ikke så rart etter fire års spillepause. Så har de jo også satt lista utrolig høyt for seg selv, med å være et av Norges aller beste liveband gjennom 30 år.
Til tross for at vi befinner oss midt i verste julebordsesongen, leverer også publikum til ståkarakter denne kvelden. Men så blir det jo også mindre skravling og desto mer synging når publikum kan alle tekstene.
Seigmen er booket til flere festivaler til sommeren, blant annet skal de omsider spille på Tons of Rock i Oslo. Det er bare å kjenne sin besøkelsestid når gutta skal erobre Ekebergsletta. De gjorde i hvert fall en monumental opptreden da de sist gjestet festivalen, i Halden i 2015.
Settliste
- Döderlein
- Ohm
- Colosseum
- Juvel
- Trøst
- Rosa boots
- Berlin
- Agnus Dei
- Fra X til døden
- Metropolis
- Slaver av solen
- Dråben
Encore: - Performance Alpha
- Mesusah
- Hjernen er alene