Lørdag 29. april 2023
Gjennomført historietime
Lørdag tok svenske Sabaton med seg sin største turné noensinne til Oslo Spektrum. Med høye smell og stor stemning leverte de en halvannen times lang historietime. Det var stort sett vellykket.
Av Knut Egil Aure Nilsen
Foto Terje Dokken
Sabaton hadde selv annonsert at dette skulle være deres største produksjon noensinne. Det hadde åpenbart satt sitt preg på forventningene blant norske fans, for Oslo Spektrum var nær sagt utsolgt denne kvelden.
Å si at Sabaton er et historieinteressert band er vel en gedigen underdrivelse. De aller fleste av bandets utgivelser er konseptalbum og de driver til og med sin egen youtube-kanal hvor de forklarer den historiske bakgrunnen for låtene sine.
Bakgrunnen for årets turné – med det passende navnet The Tour to End All Tours – er fjorårets plate The War to End All Wars. Man trenger ikke ha fått veldig høy karakter i historie for å skjønne at temaet er første verdenskrig. Faktisk er dette bandets andre skive på rad med dette temaet.
Babymetal
Med seg på sin rundreise har Sabaton både Lordi og Babymetal. Førstnevnte fikk ikke undertegnede med seg, men det unike japanske bandet Babymetal måtte selvfølgelig ses. Sett bort ifra at de har verdens mest corny intro, er det et utrolig fascinerende band å overvære. De er ikke så lette å plassere sjangermessig, men kan vel best beskrives som moderne metal ispedd store doser japansk kultur.
Denne miksen er utvilsomt annerledes og veldig rar, men det er så gjennomført at det samtidig er veldig spennende og fascinerende. Det skal også nevnes at de får særdeles høylytt respons fra publikum – skjønt, det faktum at det var lørdag kveld kan ha vært noe av grunnen. Babymetal treffer ikke helt meg personlig, men jeg er helt sikker på at vi kommer til å se mye mer av dem fremover.
Du skal i hvert fall være rimelig sur gubbe for å ikke trekke på smilebåndet av “Gimme Chocolate!”.
Et hav av pyro
Etter en lang seanse med atmosfærisk og stemningsfull musikk på anlegget er det etter hvert klart for dagens hovedattraksjon. Det halvtimes lange sceneskiftet har også vist fram en enorm scenerigg, med sandsekker, piggtråd og det hele.
De som har sett Sabaton før vet også at de pleier å ha trommesettet montert på en svær tanks – så også i kveld. Altså er det ikke mangel på forventninger til bruken av effekter under kveldens hovedakt.
Etter hvert blir det så mye pyro på scenen at jeg rett og slett sliter med å se hvor det kommer fra.
Og det skulle vise seg å stemme! Med et enormt smell setter Sabaton i gang med “Ghost Division” – og Spektrum går i taket. Det er en åpning hverken Kiss eller nyttårsaften kan måle seg med. “Bismarck” får også virkelig fart på publikum tidlig i konserten.
Sabaton gir seg heller ikke, og har egentlig klampen i bånn hele den første halvtimen av konserten. Etter hvert blir det så mye pyro på scenen at jeg rett og slett sliter med å se hvor det kommer fra.
Med “Carolus Rex” tar også bandet et steg tilbake i historien. Albumet denne er hentet fra ble spilt inn både på engelsk og svensk, og det er derfor gøy å høre at de har valgt å synge den på svensk når de er på besøk i nabolandet.
Kjedelig midtparti
Det er ingen tvil om at Sabaton er godt likt i Oslo. De får en helt enorm respons denne kvelden; publikum synger med, jubler av full hals og til tider hopper nesten hele Oslos storstue i takt med musikken. Da er det også fint å se hvor ydmyke gutta er på scenen. Dette gjelder ikke minst vokalist Joakim Brodén, som jeg er sikker på at er en av verdens hyggeligste musikere.
Musikalsk og scenemessig er altså Sabaton stort sett en suksess denne kvelden. Det er umulig å ikke la seg rive med av deres fengende power metal. Det er når konserten går over til å bli nesten en ren historietime at jeg kjeder dritten ut av meg – som det heter på godt norsk. Trenger vi virkelig at en fortellerstemme forklarer oss hvordan første verdenskrig starta? Eller en lang gjenskapning av drapet på Franz Ferdinand (kjent som skuddene i Sarajevo) på scenen?
Det er når konserten går over til å bli nesten en ren historietime at jeg kjeder dritten ut av meg.
Selvfølgelig gjør vi ikke det. Denne delen av konserten er rett og slett dørgende kjedelig og står i skarp kontrast til den kruttsterke åpningen. Den når et definitivt bunnpunkt med “Soldier of Heaven”, som jeg nominerer til Sabatons kjedeligste låt.
En overbevisende forestilling
Heldigvis henter gutta seg inn igjen mot slutten av konserten. Da får vi både morsom call & response med publikum, en hyggelig tale fra en rørt bassist og selvfølgelig mer pyro, gnister og konfetti. Kanskje skulle man tro at den julete låta “Christmas Truce” var malplassert i slutten av april, men den funker faktisk veldig bra. Lurer på om det ikke er et av de absolutte høydepunktene med konserten.
Det er heller ingenting å si på ekstranumrene, med blant annet monsterhitene “Primo Victoria” og “To Hell and Back”. Men trommesolo så sent i konserten burde vært kriminelt!
Totalt sett var det likevel en overbevisende forestilling av Sabaton. Jeg er ikke i tvil om at det er deres største turné så langt i karrieren, og de skapte stort sett en fantastisk ramme i Spektrum. Man kan anklage Sabaton for mye, men ingen kan si at de ikke er gjennomførte. Skal jeg tolke ut ifra de som sto rundt meg var også fansen mer enn fornøyd med kvelden.
Så Sabaton: vær så snill og dropp den historietimen midt i konserten, så blir det enda bedre neste gang!
Settliste
- Ghost Division
- Bismarck
- The Last Stand
- Into the Fire
- Carolus Rex
- Winged Hussars
- Sarajevo
- Stormtroopers
- 1916
- Soldier of Heaven
- Dreadnought
- The Red Baron
- Father
- Attack of the Dead Men
- Christmas Truce
Encore: - Primo Victoria
- Swedish Pagans
- To Hell and Back
