Onsdag 19. juni 2024
Suveren start
OverOslo arrangeres for 12. gang på Grefsenkollen i Oslomarka. Festivalens åpningsdag kan lokke med artister som Beharie, Emilie Nicolas, Jungle, Honningbarna og Dagny.
Av Kenneth Svenning
Foto Ketil Martinsen
Det er 12. gang festivalen OverOslo arrangeres, og som ved tidligere år fylles områdene rundt restauranten på Grefsenkollen med glade festivalgåere. På området finner man flere matboder, en liten festivalbutikk, kaffe-truck og selvsagt, flere scener som huser festivalens viktigste begivenheter – musikk!
I løpet av formiddagen før festivalen starter har vi fått kjenne på både sol og bra temperatur, men også en heftig regnbyge. Litt spent på hvilken vei været skal ta, pakkes det solbriller og regnponcho – fast inventar på norske festivaler!
Beharie
Det er Beharie som har fått æren av å starte årets festival på toppen av Grefsen. Sola skinner og de som har kommet seg litt tidlig fra kontoret for å nyte sola sitter klare i skråningen ved amfiet som har en vidunderlig utsikt over både hovedscenen og Oslo.
Beharie viser fra første stund en skikkelig solid vokal. Første låta er relativt rolig og det passer kanskje publikummet bra, da de fleste sitter i sola i skråningen istedenfor å stå foran scenen. Kult å se at gitaristen åpner med å spille med fiolinbue på gitaren – et stilig særpreg!
Tredjelåta Beharie drar frem er «Oh My God», en stilig låt som fungerer som en nydelig opptrapping av energinivået. Her er det tydelig at publikum våkner litt til, og noen flere plasserer seg foran scenen. Beharies vokal imponerer særlig på denne låta og avslutter den med enorm energi!
Beharie beviser hvorfor han hører hjemme på hovedscenen.
Før neste låt engasjeres publikummet i litt sanglek eller allsang for å fortsette oppvekkingen av publikum. Dette føles som det passer og mottas relativt godt oppe i skråningen! Når låta «Deadly» blir dratt i gang, er vi godt innøvd til å kore med litt. Sola koker og skaper en fin kontrast mot regnbygene tidligere på dagen.
Selv om det er tidlig og publikummet prater, virker det som om støynivået er lavere under balladene, og det er ikke noe problem å høre låtene. Lyden er overraskende god på toppen av Oslo!
Beharie beviser hvorfor han hører hjemme på hovedscenen. Her gir jeg cred til alle fra både band og booking for en perfekt start på festivalen!
7/10
Han Herman
Emilie Nicolas
Jon Ranes
Jungle
Så var det endelig duket for britene i Jungle. Bandet, startet av duoen Josh Lloyd-Watson og Tom McFarland, fikk i 2023 med seg Lydia Kitto som permanent medlem. Sistnevnte har bidratt mye på de siste to albumene i tillegg til å ha spilt med bandet live en stund.
På scenen har de ellers med seg en bassist, en trommis og en på perkusjon. Det skal vise seg under konserten at dette er en dynamisk gjeng som er glad i å spille på flere instrumenter!
Jungle kjører en enkel entré på scenen hvor Josh og Tom kommer ut først og drar i gang første låta, så kommer de andre medlemmene ut etter hvert som de skal delta i låten.
Gjengen i Jungle har en åpenbar spilleglede på scenen, som kommer utrolig godt frem med live-kamera og skjermene på siden av scenen. Kudos til festivalen for god produksjon her! Flere ganger i løpet av konserten ser man bandmedlemmer smile og le til hverandre på scenen, noe som forsterkes av at det er satt opp to stasjoner for både Tom og Josh som de løper mellom kontinuerlig gjennom settet. En av stasjonene er satt opp fremst på scenen mot publikum, mens den andre står lengre bak slik at de to står ansikt til ansikt.
Gjengen i Jungle har en åpenbar spilleglede på scenen.
Energien er høy på scenen og det er fullt foran scenen, det virker som om Jungle har vært et band flere ville få med seg denne dagen. Det er lett å forstå slik de hopper rundt, bytter på instrumenter og vokal underveis i låtene. Alle bidrar til koring og de tre hovedmedlemmene står for vokalen, hvor Lydia er den som synger mest – og med en helt fantastisk stemme!
På et tidspunkt i konserten sparkes det ut noen svære badeballer fra scenen som flyr rundt blant publikum over de neste 2-3 låtene. Et lurt triks når bandmedlemmene gjerne er på instrumenter hvor de “forsvinner” litt bak diverse pulter. Jeg og min oppmerksomhet lar meg i hvert fall begeistre av ballspillet!
Her er det umulig å ikke la seg bli revet med av stemningen av den herlige funken på scenen. Til å ha et liveshow der de fleste av musikerne på scenen som nevnt står fysisk plassert bak diverse instrumenter som trommer eller keys, så klarer de fortsatt å være dynamiske og livlige på scenen, noe som blir ekstra viktig for å holde liv her. Noe de heldigvis ikke har problemer med!
7.5/10
Honningbarna
Sist jeg så Honningbarna var på Festidalen, en liten festival i Uskedalen på Vestlandet. Da åpnet de festivalen på en scene som var plassert litt som hovedscenen på OverOslo, med uendelige fjorder som et nydelig backdrop. Nå, 9 år senere, fikk jeg se dem igjen på Skogsscenen på OverOslo, en høy scene satt nede i en ganske bratt bakke.
Honningbarna er et band kjent for sine energiske opptredener. De som følger bandet på sosiale medier har kanskje sett klipp av vokalist Edvard Valberg som hopper ned i publikummet fra andre etasje på Rockefeller. De er altså ikke redde for å ta i for å lage liv!
Til konsertstart kommer Honningbarna gående gjennom publikum og klatrer opp til den nesten 2 meter høye scenen. Ikke lenge etter blåser punkrocken ut fra høyttalerne og flere i publikum begynner den kjente nakketrimmen. Allerede til andre låt er vokalist Edvard ute og lager en moshpit, til min store overraskelse med ganske stor suksess!
Honningbarna er ikke redde for å ta i for å lage liv!
Bandet er kledd i matchende klær som minner om en matrosuniform, helt ned til matchende sko. Den ene forsterkeren på scenen er pyntet med et Palestina-flagg – og Honningbarna er ikke fremmede for å fronte politiske budskap. Det er ikke så vanskelig å se for seg når en av deres mest strømmede låter heter «Fri Palestina», som vi også får servert tidlig i settet! Her er det også en dame fra publikum med Palestina-flagg som får klatre opp på scenen og hoppe rundt med flagget mens Edvard sitter og spiller cello. Punk og cello. Det funker tydeligvis råbra; jeg ser noen damer gjemme veskene sine ved gjerdet for å løpe inn og bli med i moshpiten. En herlig pit med alt fra menn i baris til damer i dongerikjoler, i tillegg til noen uheldige som har havnet i gjørma etter regnværet tidligere på dagen.
Honningbarna vant i 2015 prisen for Årets Liveband under P3gull. Med det i tankene er det nesten forventet med den enorme energien bandet har på (og av) scenen under konserten! Samtlige bandmedlemmer er ute i piten med instrumentene sine, og gitarist Christoffer Trædal har en imponerende runde hvor han crowdsurfer mens han spiller videre på gitaren.
Det er en deilig kontrast oppe på Grefsen å få servert noe punkrock denne dagen, og det er definitivt noe som skiller seg ut på plakaten – men inntrykket mitt var at det fungerte utrolig bra og det var gøy å se så mange bli revet med i noe som virket som en hyggelig og noe gjørmete moshpit. En god oppvarming til de som skal opp på Ekerbergsletta og Tons of Rock neste uke, men for seg selv også en ypperlig festivalopplevelse!
8/10
Dagny
Dagny har spilt på OverOslo et par ganger tidligere, sist gang i 2019. I år er hun tilbake på Grefsenkollen som headliner.
Fra scenen spøker Dagny med at hun på 34 år har gitt ut to album – så om hun holder tempoet oppe er den 6. skiva ute litt etter at hun blir 100 år!
Tromsøværingen stiller med en helt enorm energi på scenen fra første stund når hun kommer hoppende ut i sjakkmønstret kostyme.
Andrelåta vi får er tilbake fra starten, nemlig «Backbeat». Det er ingen tvil allerede fra tidlig i konserten om at hun hører til i rekken av Norges popdronninger. Alt som foregår på scenen er som det skal være! Energien er enorm, stemmen sitter som bare det og bandet er tight. Til og med sceneriggen er påkostet og stilig.
Tromsøværingen stiller med en helt enorm energi på scenen.
For meg som ikke kjenner katalogen hennes så godt, så føles låtene likevel kjente – enten man har hørt dem passivt eller fordi de noen ganger kan føles litt formulariske kanskje. Ikke at det trekker noe stort på opptredenen, tvert imot kjennes det litt deilig når man kjenner igjen låter.
Også her blir publikum dratt med på litt sanglek, publikummet blir delt i tre og bedt om å synge med noen ganger under konserten. Her kjenner jeg på at jeg er litt for langt fra scenen til at dette er særlig engasjerende, og ønsker heller bare at det kan forenkles slik at vi kan få neste låt.
Alt i alt gjør Dagny en ordentlig energisk maktdemonstrasjon. Hun byr godt på seg selv på scenen med humor, korte og morsomme anekdoter, dans og energi som lett matcher nivået Honningbarna hadde tidligere på dagen. Suveren avslutning på kvelden oppe på Grefsenkollen!
