Lørdag 22. juni 2024
Fuktig finale
Fjerde og siste dag av årets OverOslo blir en nokså regnfull dag i selskap med blant andre Daði Freyr, Sondre Lerche, Melanie C og Kaizers Orchestra.
Av Marianne Lauritzen
Foto Boris Danielsen
Værgudene har tydeligvis fått nok av strålende festivalvær på dette tidspunkt av OverOslo. Det småregner mer eller mindre hele lørdagen på Grefsenkollen. Det er nok en av grunnene til at det er færre fremmøtte tidlig på dagen enn på de foregående dagene. Og det enda det er lørdag! Men innen Kaizers Orchestra går på som kveldens headliner, har det blitt stappfullt foran scenen, også i dag.
Daði Freyr
Islandske Daði Freyr har blitt kjent også utenfor sagaøya etter at han deltok i Eurovision Song Contest i 2021, hvor han endte opp på en hederlig fjerdeplass med låta «10 Years». Han skulle også ha deltatt året før etter å ha vunnet islandske Söngvakeppnin med «Think About Things», men da ble som kjent hele konkurransen avlyst på grunn av pandemi. Enkelte hevder at Island trolig ble snytt for en seier i 2020.
I Eurovision-sammenheng har vi vært vant til å se Freyr med flere bandmedlemmer og en noe småklein koreografert dans. Til OverOslo kommer han mutters alene. Det fungerer overraskende bra det også, selv om dansinga selvsagt er savnet.
I noe som minner mistenkelig om en pysj, inntar Freyr scenen med dagens bredeste glis. Han snurrer i gang festivaldagen med «Thank You», før han på krøkkete norsk takker oss for å ha kommet så tidlig. Han har selvironi nok til å fleipe med hvor god eller dårlig han er i norsk. «Jeg sier fuck deg,» er svaret hans når norske kollegaer sier han er dårlig i norsk.
Mer humor er det på bakskjermen, som viser et dronebilde av Grefsenkollen. Hele konserten igjennom løper det både elger og vafler over bildet. Muligens er det de mest norske symbolene Freyr kan tenke seg.
Freyr spiller bare en liten halvtime, men det er vel verdt å få med seg, selv i regnvær.
Daði Freyr står for det meste mellom sine to keyboard og spiller og synger, men han løsriver seg også og beveger seg rundt på scenen. For eksempel under «Moves to Make». Det er umulig å ikke trekke på smilebåndet av de henslengte dansemoves-ene hans.
«Dere er ikke norske hvis dere ikke kan denne,» sier Freyr, og trekker Bobbysocks’ «La det swinge» opp av hatten. Han serverer en litt roligere versjon på gebrokkent norsk, til stor glede for alle som har møtt opp. Men aller mest svinger det naturligvis av velkjente «10 Years» og «Think About Things». Samt en cover at Atomic Kittens «Whole Again».
Freyr spiller bare en liten halvtime, men det er vel verdt å få med seg, selv i regnvær. Et lite sett med elektronisk og funky pop er en ypperlig start på dagen.
7/10
Sondre Lerche
Det fyller seg gradvis opp med flere folk som har funnet veien til Grefsenkollen idet Sondre Lerche entrer hovedscenen med sitt band. På forhånd var det lett å se for seg at dette skulle bli en litt nedpå og akustisk seanse som hadde vært enda triveligere i strålende sol enn i duskregn, men Lerche kjenner sitt festivalpublikum. Her er det trøkk fra start, med fullt band og elektrisk gitar. Kassegitaren kommer riktignok frem til roligere låter, som «Why Would I Let You Go».
Sondre Lerche har flere overraskelser på lur, og inviterer sin fetter Lars Vaular ut på scenen. Sammen gjør de duetten «Øynene lukket». Da runger allsangen mellom trærne over Oslo. «Så blir det dårlig stemning,» gaules det. Men er det noe det ikke blir av det, så er det dårlig stemning.
Lerche reklamerer også litt for konserten han skal ha i Operaen 12. januar. Det blir den største konserten han har arrangert, får vi vite. «Hvis ikke jeg går med underskudd så har jeg gjort noe feil,» fleiper han, og lokker med forhåndssalg via en QR-kode på storskjermen.
På forhånd var det lett å se for seg at dette skulle bli en litt nedpå og akustisk seanse som hadde vært enda triveligere i strålende sol enn i duskregn, men Lerche kjenner sitt festivalpublikum.
Videre fylles det på med noen eldre låter fra tidlig i karrieren, som for eksempel «Two Way Monologue», før publikum synger med på den vakre pop-perlen «Sentimentalist». Under sistnevnte får Lerche besøk på scenen av Oslokoret, som er med og korer resten av konserten. «I’ll be damned if I fight, I’ll be damned if I don’t,» synges det både på scenen og i lia.
«Jeg håper dere liker lange sanger, her kommer den lengste jeg har laget,» sier Lerche som en introduksjon til «Avatars of Love». Denne og «That’s All There Is» er siste låter ut.
Sondre Lerche gjør en særs god jobb med å varme opp et litt småfrossent publikum.
7/10
Hannah Storm
Kakkmaddafakka
Melanie C
Hvem hadde vel trodd på slutten av 90-tallet at de skulle få oppleve Spice Girls på «lille» Grefsenkollen? Eller, ikke alle girlsa da, men i hvert fall Sporty Spice. Det er vel neppe feil å si at det er hun som har hatt størst suksess etter at den ikoniske jentegruppa passerte middagshøyden. Ja, hvis du ser bort fra hun som kapret selveste David Beckham da. Men som soloartist er det helt klart Melanie C som har hatt mest å melde.
Med en bakgrunn som spenner over flere tiår tar hun med seg hits både fra egen solokarriere og fra tiden i Spice Girls. Hun er tro mot sitt eget image som sporty, og stiller selvsagt i sportsklær. Hun sparker i gang konserten med «Anymore» fra Version of Me (2016). «I hear the music but I can’t dance,» synger hun, men det ser da ut til å rykke litt i dansefoten til de fleste i publikum i hvert fall.
Mel C oser av energi der hun leverer gamle hits på rad og rekke, som «Never Be the Same Again» og «Northern Star». Sistnevnte dediserer hun til alle oss som har trosset været for å komme, og takker for at debutplata hennes som soloartist gjorde det så bra her i nord.
Mel C oser av energi der hun leverer gamle hits på rad og rekke.
Coverlåter byr hun også på. Crystal Waters’ «Gypsy Woman» er en låt jeg syntes var masete da den kom på 90-tallet, og den har ikke blitt spesielt bedre med årene. Da er det mer stas med et gjenhør av «When You’re Gone» – Bryan Adams sin låt hvor han synger duett med nettopp Mel C. I mangel på Adams stiller gitaristen opp bak mikrofonen i denne akustiske versjonen. Mel C prøver å overbevise oss om at han i det minste er kjekkere enn Adams. Vel, han er kanskje yngre, men like stor stemme har han ikke.
Etter dette kommer vel det som de fleste har ventet på – vi får fire Spice Girls-låter på rappen! «Say You’ll Be There», «Spice Up Your World», «2 Become 1» og «Who Do You Think You Are», men altså ingen «Wannabe». Allsangen er likevel et faktum.
Mel C forteller at hun fylte 50 tidligere i år. At hun holder seg bra er hun visst fullt klar over, og kaster jakka under siste låt og avslører en mer definert sixpack enn hos de fleste 20-åringer. «I Turn to You» avslutter denne artige mimretimen, mens det danses oppover i lia.
7.5/10
Ary
Kaizers Orchestra
Kaizers Orchestra har hatt et formidabelt år siden de gjorde comeback i fjor høst. Med utsolgte hus overalt. Også denne lørdagen på OverOslo ble kjapt solgt ut. Kaizers har spilt på Grefsenkollen én gang tidligere, men da må vi helt tilbake til 2013. Et gjensyn nå er derfor helt på sin plass, noe publikum ser ut til å være veldig enig i. Mens det hele dagen har vært litt mer glissent foran scenen enn de foregående dagene, har nå alt som kan krype og gå kreket seg ut fra restauranten eller andre steder under tak. Eller fra et langt vorspiel.
Selv regnet som har plaget oss mer eller mindre hele dagen, tar seg endelig en pause når gutta fra Rogaland starter nedtellingen på storskjermene, før organist Helge Risa på sedvanlig vis kommer først ut på scenen – iført gassmaske så klart. Når hele bandet er på plass åpner de ballet med «KGB» og allsangvennlige «Prosessen», mens vokalist Janove Ottesen svinger seg opp på en oljetønne allerede i første låt. Allsang blir det også under både «Ompa til du dør» og «Resistansen», begge fra debutskiva Ompa til du dør (2001).
Som en introduksjon til «Aldri vodka, Violeta», forteller Janove at det var ingen som anbefalte dem å gi ut Violeta-skivene, men at det har vært viktig for dem å utvikle seg. «Vi vil ikke lage musikk som andre vil at vi skal lage. Vi vil lage musikk som vi vil at vi skal lage,» sier han og henviser til et gammelt utsagn fra David Bowie der han mener det beste han gjorde i karrieren var å ikke lage Life on Mars om igjen. Akkurat det er det vel flere artister som har ett og annet å lære av.
Kaizers beviser at de fortsatt er et av Norges mest unike band.
Midt i «Kontroll på kontinentet» får vi en presentasjon av bandet, i en litt i overkant lang seanse som også inkluderer en livestream-hilsen til USA. Kaizers skal nemlig på turné i Amerika for første gang til høsten.
Kaizers er ikke bare ute på en nostalgitrip, de ga også ut et par nye låter i fjor. Av disse spilles «Dine gamle dager er nå», og det høres ut som om mange har lært seg denne allerede. Mer allsang blir det på «Hjerteknuser», mens hele Grefsenkollen veiver med armene. «That made my day,» belønner Janove oss med etterpå. Han introduserer også «Begravelsespolka» som en signaturlåt som du nesten må være fan for å følge med på. Mange er åpenbart det.
«Vi skal ta godt vare på de siste fem minuttene og spille verdens mest groovy sang på trekkspill,» fortsetter Janove. «Maestro» får dermed æren av å sette punktum for årets utgave av OverOslo. «Sving din hammer,» gaules det både i kollen og på scenen. Eller kubein, som det i dette tilfellet hamres løs med på de karakteristiske oljefatene.
Med en blanding av nostalgi, musikalsk dyktighet og rå energi, beviser Kaizers at de fortsatt er et av Norges mest unike band. Og et sabla bra liveband. Kaizers Orchestra er en perfekt headliner for en festival som OverOslo. En strålende avslutning på nok en finfin festival.
9/10
