OverOslo 2023: Onsdag

Onsdag 14. juni 2023

Idyllisk start på festivalsommeren

Når den 11. utgaven av OverOslo går av stabelen, er det med artister som Kristian Kristensen, First Aid Kit, Sophie Ellis-Bextor, Chris Holsten, Metteson og Highasakite på festivalens åpningsdag.

Av Marianne Lauritzen
Foto Ketil Martinsen

I årets hittil varmeste uke i hovedstaden, går startskuddet for festivalsommeren 2023. Med strålende sol og skyfri himmel er det ikke mange plasser som er finere å legge en festival til enn selveste byens tak. Idylliske Grefsenkollen. Heldigvis blåser det som kjent litt mer på toppene, ellers ville det nesten vært for varmt disse dagene på OverOslo.

Onsdagen er for lengst utsolgt, noe som betyr at omlag 6500 publikummere finner veien til Lillomarkas perle denne sommerdagen.

---

Kristian Kristensen

Som forrige gang han spilte på OverOslo i 2019, får Kristian Kristensen også i år æren av å åpne hele festivalen. Man skulle kanskje tro han hadde rykket oppover i gradene på disse fire årene, men like fullt er det en fin «tradisjon». Ulempen for Kristensen er selvfølgelig at mange ikke har rukket å komme seg fra jobb og opp til Grefsenkollen ennå med konsertstart 16:30 på en onsdag.

Men selv om det ikke er trangt foran scenen er det likevel mange som har kommet tidlig for å sikre seg en plass i solsteika i skråningen ved Amfiet, når Kristensen og hans fem bandmedlemmer entrer scenen. 

Kristian Kristensen har trolig fått noen nye fans etter at han var deltaker i årets sesong av «Hver gang vi møtes» på TV2. Det spiller han videre på, og åpner med to av coverlåtene herfra. En særs nedtonet versjon av Bjørn Eidsvågs «Eg ser» er en riktig så stemningsfull start på dagen, mens «Et sommertegn» minner fint lite om originalen til Freddy Kalas – den høres ut som en sommerlåt han har skrevet selv.

En ypperlig start på festivalens første dag.

Den klokkeklare stemmen til Kristensen runger over Grefsenåsen og fanger publikums oppmerksomhet fra første tone. Selvironi har han også, og vitser litt om at han bare har depressive sanger, som kanskje ikke egner seg så godt for et feststemt publikum. Han ber oss likevel synge med, men har samtidig forståelse for at folk ikke er fulle nok ennå så tidlig på dagen.

Fulle eller ei, publikum blir i hvert fall med på allsang under «Du som snakke», når Kristensen deler publikum inn i to grupper og får oss til å synge tostemt. 

Kristensen ga ut sin andre fullengder i fjor, og herfra får vi tittelsporet «2023» og «Feit liten taper». Men som vanlig er det de eldre låtene som går best hjem hos publikum, det er derfor perfekt at han runder av med «Gressholmen», «Tårnet», «Kan du lære mæ?» og «Du ga mæ viljestyrke». 

Tre kvarter i steikende ettermiddagssol i selskap med Kristian Kristensen & Co, er en ypperlig start på festivalens første dag.

7/10

Settliste

1. Eg ser
2. Et sommertegn
3. 2003
4. Feit liten taper
5. Du som snakke
6. Rusen våkner igjen
7. Gressholmen
8. Tårnet
9. Kan du lære mæ?
10. Du ga mæ viljestyrke

---

First Aid Kit

Søstrene Söderberg, bedre kjent under navnet First Aid Kit, spiller indiefolk med et snev av country. Den svenske duoen har holdt det gående i typ 15 år, og har rukket å bli godt kjent for sine karakteristiske vokalharmonier og trivelige melodier. 

Det er et sjarmerende søskenpar som inntar hovedscenen på OverOslo. Begge iført flagrende gevanter som, seg hør og bør, matcher scenens bakteppe og gir assosiasjoner til både ABBA og hippietid. Det må for øvrig ha vært sabla varmt med cowboyboots i nærmere 30 varmegrader …

De hadde sikkert blitt booket til Woodstock hvis de hadde levd i 1969.

På slutten av fjoråret slapp First Aid Kit sitt femte studioalbum Palomino. De åpner showet med låta «Angel» fra denne plata, før de fortsetter med en god del eldre materiale. Hvor den selvklare og allsangvennlige «Emmylou» skiller seg ut som et høydepunkt. «I’ll be your Emmylou and I’ll be your June, If you’ll be my Gram and my Johnny too,» synges det i Grefsenåsen.

I tillegg til «Emmylou» er et annet av høydepunktene «Fireworks» fra forrige plate Ruins (2018). En vakker melodi som minner en hel del om Heather Nova. Vi får også to låter til fra deres nyeste opus, i form av «Out of My Head» og tittelsporet «Palomino», før de avslutter med sin mest strømmede låt «My Silver Lining». 

First Aid Kit spiller i 50 minutter, mens søstrene og deres tre turnemusikere skaper en lun og god stemning på Grefsenkollen. De slår meg som et erketypisk festivalband. De hadde sikkert blitt booket til Woodstock hvis de hadde levd i 1969. 

7/10

Settliste

1. Angel
2. It’s a Shame
3. Stay Gold
4. Rebel heart
5. The Lion’s Roar
6. Emmylou
7. Fireworks
8. Out of My Head
9. Palomino
10. My Silver Lining

---

Sophie Ellis-Bextor

Selv om hun har gitt ut syv studioalbum siden 2001, og det nyeste for bare et par uker siden, må jeg innrømme at jeg ikke har hørt veldig mye om Sophie Ellis-Bextor de siste 20 årene. Men det er det som er moro med OverOslo – de er gode på å booke varierte artister med noe for enhver smak og alder, og de nøler ikke med å trekke retroartister frem fra glemselen. 

Det er åpenbart fortsatt fart i den britiske discodronninga, som åpner ballet med en cover av Cher sin «Take Me Home». Dette er ikke den eneste coverlåta å finne på den relativt korte settlista. Madonna sin «Like a Prayer» er et annet eksempel. Den er definitivt ikke bedre enn originalen, men muligens er den bedre enn Madonna live.

Mer overraskende er det at hun har funnet frem Alcazar sin «Crying at the Discoteque». Den svenske nu-discogruppa gjør den også best selv, men låta er catchy og folk danser. Det gjør de også når Ellis-Bextor byr på en medley satt sammen av «Get Over You», Modjo sin nyere discoklassiker «Lady (Hear Me Tonight)», «Groovejet (If This Ain’t Love)» og Molokos 90-tallshit «Sing It Back».

Hun vet å spre god stemning til et feststemt og nostalgisk publikum.

Det er noe komisk med å stille i kort discokjole midt i skauen, men Ellis-Bextor er i strålende humør og er glad for å være på denne fine plassen. Hun har til og med vært nede på Trollvann og badet tidligere på dagen, får vi vite. Sammen med alle rumpetrollene, vil jeg tro.

Det er ikke bare dansing som opptar publikum. Det skravles også over en lav sko, spesielt under de mindre kjente låtene. Alle venter jo på den ene låta. Ja, den ja! Den smått irriterende «Murder on the Dancefloor» som gikk som en farsott verden over på starten av 2000-tallet. Det sies at det var den mest spilte låta i Europa i 2002! Med andre ord den åpenbare avslutningen på denne dansefesten. Bandet er muligens såpass lei av låta at de bestemmer seg for å leke Maskorama, med hvert sitt dyrehode på hodet.

Noen stor konsertopplevelse er det dog ikke, men hun vet å spre god stemning til et feststemt og nostalgisk publikum. Hun får store deler av folkemassen til å danse, og da har man vel fått til noe riktig på festival.

6/10

Settliste

1. Take Me Home (A Girl Like Me)
2. Lost in the Sunshine
3. Hypnotized
4. Get Over You / Lady (Hear Me Tonight) / Groovejet (If This Ain’t Love) / Sing It Back
5. Crying at the Discoteque
6. Like a Prayer
7. Heartbreak (Make Me a Dancer)
8. Murder on the Dancefloor

---

Chris Holsten

Chris Holsten går hardt ut med pyro og røde konfettiremser allerede under åpningslåta «Slå hjerte, slå». Skogbrannfare til tross, her spares det ikke på kruttet. Pyroen flammer jevnlig opp utover i settet, og gjør den allerede svette fansen enda heitere foran scenen. 

Holsten slapp endelig sin første fullengder Bak en fasade i fjor. Naturlig nok er brorparten av låtene hentet herfra, hele åtte stykker for å være mer presis. Holsten forteller at han skal ta oss med bak fasaden for å kjenne på alle følelser i løpet av konserten, før han plukker opp gitaren og fortsetter med «Usårbar» og «Bare når det regner». 

Holsten synger upåklagelig, og han er sjarmerende god på å vekke publikums interesse. Han har med seg fem musikere på scenen og to korister, og med et visuelt bra uttrykk i tillegg ender nok dette opp med å bli den beste konsertopplevelsen på festivalens første dag. 

Midtveis i settet kommer et parti med låter som ikke er fra albumet Bak en fasade. «Rekk opp hånda» er en fersk låt som ble sluppet for en måned siden, mens «Shout, baby» er konsertens engelskspråklige alibi. Den svinger det bra av, med blåsere og mer pyro.

Pyroen flammer jevnlig opp utover i settet, og gjør den allerede svette fansen enda heitere foran scenen. 

Vi blir også presentert for en helt ny låt, som ikke er gitt ut ennå. «Oslo» ble visstnok skrevet etter forrige festivalsommer, og ifølge Holsten er det perfekt med en livepremiere på nettopp OverOslo. Riktignok med noe pianotrøbbel i starten.

Chris Holsten fikk for alvor fart på karrieren i koronaåret 2020. Da var han med på «Hver gang vi møtes» hvor han ble kjent med Frida Ånnevik. Sammen spilte de senere inn låta «Hvis verden», som nordmenn trykket såpass hardt til sitt bryst under pandemien at den ble kåret til «Årets låt» på Spellemannprisen. Det gjør den til en selvfølge på dagens settliste. Like selvfølgelig er det ikke at Ånnevik også skal dukke opp. Men det gjør hun jaggu. Mens Holsten sitter alene ved pianoet sniker hun seg overraskende inn på scenen.

Publikum synger med av full hals. «De er helt rå!» sier Holsten til Ånnevik. Hvorpå hun svarer: «Skal du ha dem med hele sommeren? Det blir en stor buss.» Det høres ut som det er en del som kunne tenke seg å være med på den bussen. 

Holsten tar seg en tur ned i fotopit-en for å hilse på publikum under «Bak en fasade», før han selvsagt setter punktum med sin mest spilte låt, «Smilet i ditt eget speil», som i 2021 sikret ham nok en Spellemann for «Årets låt» – for andre år på rad. Og med det er allsangen et faktum.

Dette ble det topp stemning av. Solid levert!

8/10

Settliste

1. Slå hjerte, slå
2. Høyt over havet
3. Usårbar
4. Bare når det regner
5. Hun jeg ikke vet hvem er
6. Rekk opp hånda
7. Shout, baby
8. Oslo
9. Hvis verden
10. For evig
11. Bak en fasade
12. Smilet i ditt eget speil

---

Metteson

Sverre Breivik, aka Metteson, er et relativt nytt navn på den norske musikkscenen. I 2021 ble han kåret til årets stjerneskudd på by:Larm, og siden har han vært stadig mer i vinden.

Metteson er opprinnelig utdannet skuespiller, noe som ikke er vanskelig å se av hans scenepersonlighet. Her er det vel så mye fokus på det kunstneriske uttrykket, som musikken. Han kjører to forskjellige klesskift i løpet av den 45 minutter lange konserten, hvorav det første antakelig er det mest eksentriske sceneantrekket jeg har sett siden Erykah Badus kreasjon på Øyafestivalen i 2019. 

Dette er mer interessant å se på enn det er catchy å høre på.

Metteson har med seg tre musikere og to korister. Samt tre dansere som plutselig dukker opp utover i settet. Ikledd pussige hodeplagg. De bidrar til å øke det kunstnerisk uttrykket ytterligere, i en seanse med moderne dans som Metteson også vikles inn i.

Musikalsk synes jeg det mangler litt på låtskrivingen for at dette skal fenge meg nok. Spesielt i festivalsammenheng. Dette er mer interessant å se på enn det er catchy å høre på. Da hjelper det heller ikke at lyden på Skogsscenen er nokså dårlig. Vokalen er for lav og musikken litt grøtete.

Når det er sagt, er nok dette en artist vi kommer til å se mye mer av i tiden fremover. 

6/10

---

Highasakite

Onsdagens headliner er norske Highasakite, som det siste drøye tiåret har befestet seg som et av landets fremste indiepopgrupper. I dag er bandet strengt tatt en duo med turnémusikere, etter at tre av medlemmene skilte lag med bandet i 2017. Nå er det bare grunnleggerne Ingrid Helene Håvik (vokal) og Trond Bersu (trommer) igjen. Men bandet består, og to nye album har det blitt siden det, hvorav det nyeste, Mother, ble sluppet i fjor.

Første låt, «Under the Same Sky», fremføres bak et transparent sceneteppe med Håvik stående bakerst på scenen, før hun kommer frem til scenekanten under «I Justed Moved Here». Dette veksler hun på hele konserten igjennom. Det ser kanskje visuelt bra ut å stå bak på scenen, men det skaper også litt distanse til publikum.

Håvik synger knallbra, og de stiller med dagens mest påkostede sceneshow med strålende lyssetting og diverse grafikk på skjermene. Siste halvdel av konserten fyrer de også opp litt pyro. 

Det er egentlig ingenting å utsette på det proffe sceneshowet, men samtidig blir det litt sjelløst.

Håvik stiller i rød «russedress» på scenen, men den store russefesten uteblir. Og heldigvis for det, vil sikkert mange si, men litt mer kontakt med publikum hadde så visst ikke gjort noe. For det hele oppleves litt velregissert. Og det er det jo også. Det er egentlig ingenting å utsette på det proffe sceneshowet, men samtidig blir det litt sjelløst. 

Det spilles mange låter fra det nye albumet, hvilket er forståelig, men som egner seg bedre på en klubbkonsert enn en festival hvor ikke alle er der nødvendigvis for å se Highasakite. Da må man spille hits. Som for eksempel «Uranium Heart» og «Samurai Swords», som det er litt pussig at de ikke spiller.

Av musikalske høydepunkt må «Mother», «Someone Who’ll Get It» og «Golden Ticket» trekkes frem. Skal man dømme etter publikums synging og klapping er det flere som er enig med meg i dette. Etter en snartur backstage får vi også et ekstranummer – den noe rolige «Lover, Where Do You Live?».

Årets første headliner på OverOslo leverer absolutt til ståkarakter, jeg blir bare aldri revet helt med. Men forhåpentligvis er ikke det den gjengse oppfatning. En finfin første festivaldag har det vært! 

7/10

Settliste

1. Under the Same Sky
2. I Just Moved Here
3. Since Last Wednesday
4. Can I Be Forgiven
5. Keep It Alive
6. Mother
7. God Don’t Leave Me
8. My Mind Is a Bad Neighborhood
9. Someone Who’ll Get It
10. Autopsy
11. Under the Sun
12. Golden Ticket
    Encore:
13. Lover, Where Do You Live?