Fredag 2. desember 2022
Oppsummerer året i Spektrum
Madrugada spiller 14 konserter i fem norske byer før jul. Første helg i desember stopper et av landets største rockeband innom Oslo Spektrum for å gjøre to utsatte konserter.
Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri
Madrugada skulle spilt to utsolgte konserter i Oslo Spektrum i februar, men på grunn av nye restriksjoner i forbindelse med koronapandemien var det ikke lov med fulle hus på dette tidspunktet. Konsertene ble flyttet til desember, og i stedet ble det satt opp ekstra klubbkonserter i starten av februar. På den måten fikk Madrugada likevel feiret utgivelsen av sin nye plate Chimes at Midnight som ble sluppet i januar.
Madrugada anno 2022 består av den originale trioen Sivert Høyem (vokal, gitar), Frode Jacobsen (bass) og Jon Lauvland Pettersen (trommer). Som erstatter for gitarist Robert Burås, som gikk bort i 2007, har de fått med seg Cato «Salsa» Thomassen og Christer Knutsen, som bidrar med gitarer og tangenter, både live og på den nye plata. I tillegg består livebesetningen av deres tidligere trommis Erland Dahlen på perkusjon, samt Freddy Holm som trakterer både fiolin, mandolin og steelgitar.
Det er altså denne septetten som inntar Oslo Spektrum i kveld, hvor første låt ut er «Stabat Mater». En av de roligste låtene fra årets Chimes at Midnight, som tidvis minner om Leonard Cohen. Vakkert rammet inn i rødt lys og rød film på tre skjermer, er det en flott åpning, særlig siden vi ikke fikk høre denne live i forrige runde.
Overjordisk stemme
Det nye albumet representeres med flere låter. Vi får både «Slowly Turns the Wheel», «Nobody Loves You Like I Do» og «Help Yourself to Me». Sistnevnte er en av bandets egne favoritter, forteller Høyem. Førstesingelen «Nobody Loves You Like I Do» er spesielt stemningsfull. Her beviser Høyem virkelig at han nærmest har en overjordisk stemme, som evner å fylle hele Spektrum. Lyden i Spektrum er også knallgod, noe som ikke er hverdagskost i denne arenaen.
Ellers inneholder kveldens settliste mye av det samme som i februar, men vi får likevel noen nye, hyggelige gjenhør. Som for eksempel «Higher», «A Deadend Mind» og «Honey Bee». Høyem introduserer sistnevnte med «Vi tar en romantisk låt med Cato Salsa på akustisk gitar».
Madrugada leverer kanskje den beste versjonen jeg har sett av «Majesty» live.
Et av konsertens høydepunkter er fantastiske «Electric» fra debutskiva Industrial Silence (1999), hvor en stor discokule i taket sender gult lys over hele salen. Lyssettingen er generelt god hele konserten igjennom. Salen bades stadig i ulike farger og lysstråler.
Fra samme skive får vi også «Salt» og «Strange Colour Blue». Høyem avslutter førstnevnte a cappella, og har ingen problemer med å fylle rommet.
Publikum tenner sine lommelykter når de hører introen til «Majesty», og Madrugada leverer kanskje den beste versjonen jeg har sett av denne klassikeren live. Så forlater de scenen.
Syv ekstranumre
Det ordinære settet inneholder kun 14 låter. Men den som er redd for at dette skal bli en kort affære, blir overrasket med hele syv ekstranumre. Åpningslåta fra Industrial Silence, «Vocal», er en av flere obligatoriske låter som venter oss, der vi treffes av lilla laserstråler som glir over hele salen.
«What’s on Your Mind?» er flott levert, med stemningsfulle toner fra Christer Knutsens keyboard. Og de som lurer på om Ane Brun har tenkt å dukke opp som gjesteartist får ønsket sitt oppfylt når hun entrer scenen for å gjøre duett med Høyem på «Lift Me». Selv om hun glemmer en tekstlinje er dette et kjærkomment avbrekk for de fleste, høres det ut som.
Madrugada fortsetter å ta posisjonen som et av Norges største rockeband.
«Chimes at Midnight» er kveldens siste innslag fra den nye plata med samme navn. Denne fungerer godt som et ekstranummer, da den er ekstremt catchy og lett å synge med på. Faktisk er den blant de mer lystige på dagens agenda. Freddy Holms steelgitarer gir den et lite snev av countrytoner.
Sivert Høyem finner frem paljettjakka si og lyser opp rommet som en eneste stor discokule under den rocka og smått Nick Cave-inspirerte «Blood Shot Adult Commitment», før velkjente «The Kids Are on High Street» sender Høyem ut på crowdsurfing. Han er først nede og hilser på publikum, men klarer ikke å motstå fristelsen til å la publikum bære ham noen meter utover folkemengden.
Lite interaksjon
En ting som trekker litt ned denne gangen, er at Høyem er tausere enn vanlig mellom låtene. Det er relativt lite kontakt med publikum i løpet av disse to timene. Her kunne de med fordel ha interagert noe mer, så hadde garantert publikum blitt mer med på notene også. På konserten i februar hadde publikum problemer med å sitte stille under de siste låtene. Det er ikke tilfelle i dag.
Såpass lite blir sagt fra scenen, at ikke en gang bandet blir presentert, med unntak av Cato Salsa. Resten av bandet hadde også fortjent litt heder og ære. Men i det minste får vi avslutningsvis høre at det har vært en ære å få spille for oss igjen og å være tilbake i Oslo. «Ta godt vare på hverandre, ta godt vare på dere selv!» oppfordrer Sivert Høyem oss, før de runder av med den rolige «Valley of Deception». Og til Elvis sin «If I Can Dream» på anlegget takker Madrugada for seg.
Madrugada fortsetter å ta posisjonen som et av Norges største rockeband. Etter å ha hørt mange av de nye låtene live igjen nå på tampen av året, kan jeg egentlig bare bekrefte det jeg mistenkte allerede i januar – at Chimes at Midnight blir årets skive for undertegnede, når vi snart skal oppsummere musikkåret 2022.
Settliste
- Stabat Mater
- Belladonna
- Higher
- Slowly Turns the Wheel
- Hands Up – I Love You
- Electric
- Nobody Loves You Like I Do
- Help Yourself to Me
- Honey Bee
- A Deadend Mind
- Black Mambo
- Salt
- Strange Colour Blue
- Majesty
Encore: - Vocal
- What’s on Your Mind?
- Lift Me
- Dreams at Midnight
- Blood Shot Adult Commitment
- The Kids Are on High Street
- Valley of Deception
