Fredag 6. oktober 2023 (bilder fra onsdag 11. oktober)
Bejublet comeback
Kaizers Orchestra er tilbake og inntar Norges fire største byer denne høsten. I Oslo spiller de 14 konserter på Sentrum Scene i oktober. Og samtlige er utsolgte.
Av Marianne Lauritzen
Foto Ketil Martinsen
Etter 10 års fravær er oljefatene tilbake! Kaizers Orchestra gjør comeback med en særs ambisiøs norgesturné. Både Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen får besøk av rogalendingene hele 14 ganger hver! Hvis bandet noen gang var nervøse for om et comeback i 2023 ville bli applaudert av fansen, trengte de ikke lure spesielt lenge. Alle 56 konsertene ble utsolgt på null komma svisj!
14 konserter i Stavanger er unnagjort når Kaizers nå inntar hovedstaden like mange kvelder i oktober. Sentrum Scene er stappfull av forventningsfulle gjester. Og forventningene blir vel innfridd hos de fleste allerede med første låt, når organist Helge Risa entrer scenen med sin karakteristiske gassmaske og drar i gang introen til selveste «Ompa til du dør», før resten av bandet, med Janove Ottesen i spissen, gjør sin entré gjennom det røde bakteppet.
Det er vel ikke noen stor overraskelse at det er debutalbumet med samme navn som vies mest oppmerksomhet. Hele seks låter spiller de fra Ompa til du dør (2001), hvor både tittelsporet, «Resistansen» og «Kontroll på kontinentet» inviterer til allsang. Det både synges og jubles høyere enn på en gjennomsnittskonsert i Oslo, til disse mer enn 20 år gamle klassikerne.
Høy oljefatføring
Selv årets nyutgivelse har folk lært seg, og synger velvillig med på «Dine gamle dager er nå», som også den sitter som et skudd live og glir rett inn blant mer kjente låter som «Bøn fra helvete», «KGB», «Støv og sand», Janoves personlige favoritt «Philemon Arthur & the Dung», den ekstremt catchy «Prosessen» fra Våre demoner (2009) og «Aldri vodka, Violeta».
«Vi synger om kaffe og vodka, men ikke om øl. Det er det et lokalt band i Rogaland som heter Ingenting som har tatt,» fleiper Janove. «Men vi synger om apokolypsen,» fortsetter han som en introduksjon til «Apokalyps meg», kveldens eneste låt fra Maskineri (2008).
Det er stående ovasjoner oppe på galleriet og trampeklapp nede i salen.
Det de derimot ikke spiller, er noen låter fra albumet Evig pint (2003) som forbigås i stillhet. Stille er det derimot ikke under «Dr. Mowinckel» når Janove og gitarist Terje Winterstø Røthing spiller tostemt på oljefat og felg. Oljefatene brukes hyppig hele konserten igjennom, enten det er for å slå på eller for Janove å danse på.
Kaizers runder av det ordinære settet med «Dieter Meyers institusjon», som Janove forteller er skrevet på gamle Mono som lå på Youngstorget.
Trampeklapp
Men det er flere låter vi savner, så etter en runde med massiv trampeklapp kommer gutta ut igjen på scenen og serverer en lang «Begravelsespolka», «Maestro», «170» og selvfølgelig «Hjerteknuser».
Den norske musikkscenen har åpenbart fortsatt rom for både oljefat, gassmasker og Kaizers’ særegne stil.
Selv etter fire ekstranumre er ikke publikum fornøyde. Det er stående ovasjoner oppe på galleriet og trampeklapp nede i salen. «Betyr det at dere er fornøyde med konserten og vil ha en siste sang?» spør Janove. «Bare så jeg tolker dere riktig, der er det mange artister som bommer,» fleiper han.
«Vi liker å runde av med en vi kan synge sammen med publikum,» fortsetter Janove før de drar i gang sin sedvanlige avslutningslåt «Die Polizei». Og det liker tydeligvis publikum også. Her synges det over en lav sko. Tidvis er det kun publikum som synger mens Janove sitter fornøyd og lytter på et oljefat.
Ihuga publikum
Når bandet til slutt forsvinner bak bakteppet, har fansen ennå ikke gitt seg med allsangen. Omtrent samtlige i salen synger fortsatt «Herr Polizei, herr Polizei» av full hals – i mange minutter etter at bandet har forlatt åstedet! Ingen vil gå hjem. Noe lignende tror jeg ikke jeg har opplevd på Sentrum før.
Fra sikre kilder som også fikk med seg Kaizers på hjemmebane i Stavanger forrige måned, har det kommet meg for øre at oslopublikummet var hakket mer ihuga. Jeg kan i hvert fall vanskelig forestille meg at noen slår dette.
Kort oppsummert er det vel ikke feil å si at dette var et svært vellykket comeback. Den norske musikkscenen har åpenbart fortsatt rom for både oljefat, gassmasker og Kaizers’ særegne stil.
Settliste
- Ompa til du dør
- Bøn fra helvete
- KGB
- Diamant til kull
- Siste dans
- Aldri vodka, Violeta
- Tusen dråper regn
- Støv og sand
- I ett med verden
- Philemon Arthur & the Dung
- Apokalyps meg
- Dr. Mowinckel
- Prosessen
- Resistansen
- Dine gamle dager er nå
- En for orgelet, en for meg
- Kontroll på kontinentet
- Dieter Meyers institusjon
Encore: - Begravelsespolka
- Hjerteknuser
- Maestro
- 170
Encore 2: - Die Polizei
