Onsdag 15. juni 2022
En gotisk kveld
Evanescence fra Junaiten føyde seg på tidlig 2000-tall inn i rekken av kvinnefrontete gotiske metallband, en sjanger som til da hadde vært dominert av finske Nightwish i noen år. De fikk braksuksess med sitt første album, men i ettertid har de vært litt til og fra. Men nå er de ute på Europa-turné, og denne onsdagen i midten av juni ble Oslo Spektrum avlagt et besøk.
Litt om supportbandene først. Engelske Yonaka, også de med kvinnelig frontfigur, var ukjente for meg inntil denne kvelden. Men jeg har gjort hjemmeleksen, og bandet kaller musikken sin «dark pop with heavy riffs». Jeg hørte elementer av metall, synthpop og rap. Helt ærlig så var de ikke min personlige greie; jeg fant dem litt masete. Men de gjorde utvilsomt sine ting bra. Særlig den yngre garde blant publikum tok dem godt imot. Flere danset, og mange kunne tekstene.
Leprous
Norske Leprous var betraktelig bedre kjent. Einar Solberg og hans menn spiller progressiv metall av den sorten som er mer influert av Tool og Opeth enn Dream Theater/Symphony X-aksen. Ikke metallens største sjarmtroll eller publikumsfriere kanskje, men Solberg selv framstår vesentlig mer utadvendt nå for tiden enn for noen år siden. Før sto han konstant bak synthen sin og sang. Nå løper han rundt med håndholdt mikrofon og står ofte på monitorene mens han synger.
Leprous leverte en fin liten time. Låter som «Out of Here», «From the Flame» og «Slave» satt som et skudd. Publikum responderte svært positivt til tross for at Leprous er stilmessig svært ulikt hovedbandet.
Vi går gjerne på Sentrum Scene 18. mars neste år da de gjør sin største jobb som headliner så langt i karrieren, i hvert fall i Norge.
Stadig nye bandmedlemmer
Så var det tid for Evanescence. Vokalist Amy Lee og hennes menn og kvinne (bassisten) har nok gått under manges radar siden den massive suksessen med Fallen for nærmere 20 år siden. Utskiftene av medlemmer har vært mange, og det er vel ingen andre enn Amy igjen fra nevnte suksessalbum på The Bitter Truth som kom ut i fjor. Eller av de som stilte til dyst på Oslo Spektrum denne kvelden.
En liten delvis digresjon her: Norge var faktisk tidlig ute med kvinnefrontete gotiske metallband. Grupper som The 3rd and the Mortal og Theatre of Tragedy var svært tidlige ute innen denne musikktrenden, og Tuomas Holopainen i Nightwish har sagt i intervjuer at hans band var svært influert særlig av førstnevnte.
Evanescence åpnet med sitt nye materiale fra The Bitter Truth. Åpningssnutten «Artefact/The Turn» kom som introtape og første ordentlige låt, «Broken Pieces Shine» ble første låt på konserten òg. Dagens Evanescence består foruten Amy av gitaristene Troy McLawhorn og Tim McCord, bassisten Emma Anzai og trommeslageren Will Hunt. Kun Amy har vært med hele tiden. Se Wikipedia for en detaljert gjennomgang av deres stadige utskiftninger av bandmedlemmer.
En bra konsert av et band på autopilot.
Autopilot
Amy var et fyrverkeri og strålte i rocka låter som «Made of Stone» og «Take Cover». Resten av bandet er mer anonyme. Men det er en rolig side ved Evanescence òg. Et flygel ble rullet ut på scenen tre ganger i løpet av konserten for så å bli rullet ut igjen når det var tid for å gønne på med noen mer rocka saker igjen. På en del låter spilte Amy synth fra oppunder taket ved siden av trommeslageren.
Det var god stemning på konserten. På vei inn virket det som at det var en ganske stor aldersspredning på publikum, men nede på gulvet der Blezts utskremte hadde blitt plassert var det dominert av unge folk som kjente hvert ord i tekstene og faktisk danset med til mange av låtene.
Det ble mye nytt mot slutten av Evanescence’ konsert, men hit’en «Bring Me to Life» fra debutalbumet avsluttet konserten. Vi fikk to ekstranummer i form av «My Immortal» og «Blind Belief».
Dommen fra undertegnede er en bra konsert av et band på autopilot. Jeg var ikke en stor fan av bandet før konserten, og er det ikke nå heller, men det gjorde sine greier helt greit. Men heller ikke noe mer.
Og visse andre anmeldere maser stadig om dårlig lyd. Akkurat som på Dream Theater-konserten. Jeg vet ikke hvor i lokalet de sto eller satt. Foran miksepulten var det i hvert fall bra nok til å tilfredsstille denne anmelders øreganger.
Av Dag Rossing
Foto Arash Taheri
