Lørdag 25. august 2018
Europe gjør noen få festivalkonserter i Norge som en del av Walk The Earth-turneen sin, og Hvalstrandfestivalen var ett av de utvalgte arrangementene. Denne festivalen viste seg å være en lokal fest mer enn noe annet, med en klar «plukk og mix-lineup». Om arrangørene har vært klar over hva de har booket i Europe anno 2018 vites ikke, men at det var en stor andel av publikummet som ikke skjønte noen verdens ting da bandet gikk på scenen til mystiske mellotron-løp og de tunge riffene i «Walk The Earth» var tydelig.
I starten var lyden ubalansert og lav, og jeg bet meg spesielt merke i at trommene til Ian Haugland lå begravd i en ullen vegg av bass og gitar. Det kom seg noe utover i konserten, men det ble aldri det helt store.
Strømmen gikk rett før bandet gikk på scenen, noe som resulterte i en amputert settliste der flere av bandets album dessverre ble totalt ignorert. Når det er sagt, spørs det kanskje hvorvidt det hadde utgjort noen reell forskjell på konserten for den største delen av publikum, men for Europe-fans var det selvsagt trist å ikke få godbiter som «Scream Of Anger» og «Heart Of Stone», som begge har blitt spilt på andre festivaler i sommer. Egentlig fikk jeg en følelse av at mange syntes det var like greit å slippe å høre for mye annen musikk mens de ventet på «The Final Countdown». Trist, men sant!
Riktig band på feil plass!
Europe fremstår som et fresht og relevant orkester sammenliknet med en del andre band som har holdt det gående tilsvarende lenge. De har dessuten klart den vanskelige oppgaven det er å redefinere sin egen sound, og sånn sett forstår jeg godt at de ønsker å trekke frem nyere låter som «The Siege», «War Of Kings» og «Last Look At Eden», men disse perlene gikk rett over hodet på festglade Hvalstrendinger som skrek etter «Final Countdown». Joey gjorde det han kunne for å piske opp stemningen med flere allsangfrierier, og responsen var egentlig god selv om entusiasmen blant publikum fort dabbet av igjen. Det var kun under hit-låtene fra «The Final Countdown» at stemningen tok seg skikkelig opp.
Europe i seg selv låt både tight og solid hele veien, og spesielt under «Ready Or Not» slo det gnister på scenen der Tempest fant frem sin hvite Les Paul Custom og riffet side om side med Norum. Til slutt kom synthriffet de fleste hadde ventet på, og etter noen få minutter med øredøvende allsang og NM i luftgitar var det hele over.
Europe på Hvalstrandfestivalen kan kanskje oppsummeres slik: Riktig band på feil plass!
Av Henrik Kaupang
Foto Marius Dale
