Lørdag 21. desember 2019
Bigbang rocker jula inn
Det har vel alltid vært sånn at når norske band har banket på døra til noe stort gir de opp ånden etter to-tre album. Et hederlig unntak er Bigbang som nå har holdt stand i over tjue år. Selv om verdensherredømme aldri har blitt deres, har de standhaftig foret det norske publikummet med kvalitetsmusikk, og det har lenge vært en tradisjon at de holder en førjulskonsert i hjembyen hvert år. Selvfølgelig var Blezt til stede på Sentrum Scene til årets.
Oppvarmingsbandet var «supergruppa» (arrangørens ord, ikke mine) Hollywood som består av Mikhael Paskalev, Billie Van og Jonas Alaska pluss et par sessionmusikanter. Disse spiller en type vimsete vestkystpop, som på ingen måte er tragisk, men bare ikke helt går hjem hos meg. Enkelte fengende refrenger har de dog, og mye av publikum lot til å være veldig med på notene. Deres tilmålte halvtime eller så ble avsluttet med settets høydepunkt, «Ricky’s Got A Secret».
Så til den virkelige grunnen til at vi var her. BigBang entret scenen til en introtape med arabisk musikk og kastet seg ut i en funky instrumentallåt jeg ikke kan huske fra noen av albumene. Denne gled over i «Nothing To Hide» fra årets utgivelse «Glory Chord». Lyd og lys fungerte bra fra første stund, og Øystein Greni var så utagerende som en frontmann i et rockeband skal være. Bassist Nikolai Hængsle er mer tilbaketrukket, men det er vel som seg hør og bør. Han tar tydeligvis oppgaven som den alvorlige, stødige bassisten seriøst. Trommeslager Olaf Olsen er et veritabelt powerhouse der det trengs, men kan også finne fram vispene hvis låta kaller for det.
Bandets innflytelseskilder er for det meste av den klassiske sorten. Jeg synes jeg hører mye The Kinks i mange av låtene deres selv om det kommer tydeligere fram på platene enn på konsert. The Byrds og Neil Young er heller aldri langt unna. Men det er også mye California-sol-&-surf over dem, og det er ikke overraskende å lese Big Star og Dinosaur Jr. på listen over «band vi liker» på FB-fansiden deres. Mer overraskende er det at ikke Kinks og Byrds står nevnt der. En forglemmelse kanskje?
Gjesteartister
Nuvel. Etter fire-fem låter var det tid for aftenens første gjesteartister da to medlemmer av Valkyrien Allstars, Tuva Syvertsen og Erik Sollid, kom ut på scenen. Greni, som for det meste ikke sier så veldig mye mellom låtene (skravlingen tok publikum seg av – under låtene!), tok seg her tid til å spørre publikum om vi ønsket det enkelt eller komplisert. Så vidt denne anmelder fikk med seg spesifiserte han ikke nøyaktig hva han mente med dette, men da han tok en avstemning blant de betalende var det like høye jubelbrøl fra de som ønsket det enkelt og de som ønsket det komplisert, så da får vi anta at den kampen endte uavgjort. Uansett fikk vi to (eller tre?) svært folkrockpregede låter med assistanse fra Valkyrien-folka. På den siste av dem byttet til og med Olaf ut trommesettet med en gitar.
Jeg aner ikke hvor stor gitarsamling Øystein Greni sitter på, men det aner meg at han benyttet en stor andel av dem på denne konserten.
Men så ble elektrisk igjen. Jeg aner ikke hvor stor gitarsamling Øystein Greni sitter på, men det aner meg at han benyttet en stor andel av dem på denne konserten. Gitarroadieen måtte jobbe for føden! Etter hvert fikk vi en ny gjesteartist ut på scenen og, denne gang i form av Hellbillies’ dyktige leadgitarist, Lars Håvard Haugen. Gitarduellen på tittellåta fra «Glory Chord» var et av flere høydepunkter under konserten.
Og når vi snakker om gjesteartister må vi ikke glemme at oppvarmingsbandet Hollywood fungerte som korister på flere låter konserten gjennom.
Større potensiale
Settlista bestod av låter fra hele karrieren, fra eldgamle «Wild Bird» til årets «Compensator». Personlige favoritter var, ved siden av forannevnte «Glory Chord», kanskje «Wild Bird» og den som fikk æren av å avslutte den ordinære delen av konserten, «To The Mountains» fra «Clouds Rolling By» (2000). Det var en selvfølgelighet at bandet skulle bli klappet inn igjen og vi fikk ytterligere to låter, blant annet den noe forutsigbare «Girl In Oslo».
Men de skulle bli klappet inn enda en gang, og nå hadde de med seg Valkyrien-Tuva som tok leadvokalen i «Good Night For Bad Decisions» fra årets alster, en låt hun også har vært delaktig i å skrive. Greni benyttet sjansen til å reklamere litt ekstra for «Glory Chord» og årets andre utgivelse, den limiterte «Play Louder», en live-LP innspilt i 2009. Han hev et eks. av hver ut til publikum. Forhåpentligvis ble de plukket opp ubeskadiget, og fant hvert sitt gode hjem.
Hvis jeg absolutt skal trekke for noe må det bli at jeg skulle ønske Øystein Greni kunne komme i kontakt med sin indre Neil Young mer. De beste bitene i konserten er gjerne de mest jammete. Problemet er bare at disse øyeblikkene blir for korte. Bigbang er et bra band, men jeg føler at de har potensiale til å bli enda bedre, men da må de ta litt sjanser. Det er noe uforløst der. Til neste turné burde Øystein ta noen timer i ørelappstolen med «Rust Never Sleeps» og «Tonight’s The Night» på øret. Men jeg presiserer at dette ikke er noe stort minus, og at jeg gikk fornøyd hjem.
Ufint publikum
Fornøyd med musikken altså. Publikum er en annen sak. Hvorfor ikke heller gå på pub der det ikke engang er inngangspenger hvis man likevel bare skal prate? Jeg ble litt urolig allerede i lobbyen før konsertstart. Hovedtyngden blant publikum så ut til å ligge i aldersgruppa 20-35, noe som alltid er litt foruroligende. Eller kanskje det bare er jeg som begynner å bli en «grumpy old man»? Nei, seriøst. Et utsolgt Sentrum Scene kan være en prøvelse i seg selv. Når de rundt deg står og legger ut om de siste festene de har vært på i tillegg, går det fra galt til verre! I det minste så jeg ingen landslagsspillere fra den første Drillo-perioden denne gang. De er minst like ille! Men på et tidspunkt syntes jeg at jeg så Trond Giske med et par babes på slep. Men kanskje best å holde kjeft? Jeg har hørt at det skal være en dårlig idé å komme på kant med Haddy N’jie. Dessuten er jeg langt fra sikker på at det var ham.
En positiv ny ting – i hvert fall var det første gang jeg har sett det – var at Sentrum Scene hadde sperret av et smalt område innerst mot veggen så folk lettere skulle kunne komme til og fra toalettene. I hvert fall hadde de gjort dette på venstre side, men jeg regner med det var en slik sti på høyre og.
Det var uansett en godt gjennomført konsert av et sympatisk band, og vi ser fram til nye møter med Bigbang!
Av Dag Rossing
Foto Boris Danielsen (fra OverOslo 2019)
