Onsdag 16. oktober 2024
Dansk dynamitt inntar Rockefeller
The Savage Rose er sett på som en institusjon i et lille land litt til sør for oss. Hos oss fjellaber er de nok mer av et kultband, men har besøkt Norge titt og ofte i senere år. Denne onsdagen i oktober sto de på scenen til Rockefeller.
Av Dag Rossing
Foto Ketil Martinsen
The Savage Rose er altså danske, og var fra starten på slutten av sekstitallet ledet av kjæresteparet, og senere ekteparet, Thomas og Anisette Koppel (sistnevnte opprinnelig med etternavnet Hansen). Til å begynne med kunne musikken deres karakteriseres som en blanding av psykedelia og visesang, men de beveget seg etter hvert i retning pop og rock. Tekstene deres ble òg mer og mer politiske og sympatiene lå til dels langt ute til venstre på skalaen, og bandet hadde blant annet forbindelser til Black Panther-bevegelsen i USA.
Det er imidlertid ikke mange igjen fra syttitallet i dagens Savage Rose. Thomas Koppel døde i 2006 og resten av dagens bandmedlemmer er nok 20 år og mer yngre enn den nå 76 år gamle Anisette, som faktisk har med sin egen datter Naja Rosa Koppel med i besetningen som den ene av to korister.
Med visse forbehold om at jeg sitter med oppdatert informasjon består dagens line-up av gitaristen Rune Kjeldsen, trommis Anders Holm, bassist Jakob Falgre samt keyboardistene Palle Hjorth og Frank Hasselstrøm, sistnevnte også på blåsere. Den andre koristen heter Amina Carsce Nissen.
Gammel hippie
Bandet entret scenen til en troboneintro og satte i gang med Anisette sittende på huk med «Den store hesten» fra albumet En vugge af stål (låta har en mye lenger tittel som jeg hverken har tålmodighet til å skrive eller dere til å lese). Intet mindre enn Sir Bobs (etternavn: Dylan) «Masters of War» fulgte deretter, en like dagsaktuell låt i dag som da den ble skrevet i 1963 eller deromkring. Hjorths solo på hammondorgelet var utsøkt og Anisette danset sine improviserte trinn som hun skulle komme til å gjøre under instrumentalpartier mange ganger i løpet av konserten.
Repertoaret var fra hele bandets historie.
Anisette er jo en gammel hippie og vi fikk en lang monolog om fred og kjærlighet etter Dylan-nummeret. Og det skulle ikke bli siste gangen hun kom med en appell av denne typen denne kvelden. Tekstene til Savage Rose er nesten alltid av den samfunnsengasjerte sorten, særlig de som er på dansk. I løpet av karrieren har bandet gått fra å synge på engelsk til å synge på dansk, og så tilbake til å – for det meste – synge på engelsk igjen.
Repertoaret var fra hele bandets historie. Vi fikk «Your Daily Gift» fra begynnelsen av 70-tallet og «Black Angel» fra langt utpå 90-tallet. Musikerne gjør sine jobber helt upåklagelig, men jeg må si at de alle framstår som nokså anonyme når det gjelder det rent personlighetsmessige. Men det har vel for så vidt ikke så mye å si så lenge de har Anisette som frontkvinne. Hun mer enn kompenserer for det resten av bandet måtte mangle av utstråling.
Praktfull stemme
Men noen flotte musikere er de som sagt, noe de ikke minst viste på den instrumentale «Byen vågner» fra albumet Dødens triumf som inneholder musikken til en ballett av samme navn. Denne balletten var temmelig kontroversiell i sin tid da danserne var nakne i store deler av den. Nevnte jeg at Savage Rose var hippier?
Det gikk mot slutten av konserten og vi fikk et par låter av nyere dato i form av «The Messenger» og «I Hear Them Coming» samt «Dear Little Mother» som også er fra Dødens triumf.
Hun begynner å trekke på årene, så kjenn deres besøkelsestid neste gang Savage Rose besøker et konsertsted nær dere.
Anisettes stemme låt praktfull konserten gjennom, og bar absolutt ikke preg av hennes 76 år på jorden, og at hun har levd av dette i over femti av dem. Til slutt fikk vi en appell om situasjonen i Palestina før bandet avsluttet med noe de hadde kalt «Palestinas sang». Jeg ønsker ikke å blande for mye politikk inn i en konsertanmeldelse, men det er vanskelig å ikke bli grepet av hennes åpenbare engasjement. Bono hadde vært grønn av misunnelse, hadde han vært vitne til dette.
Uforutsigbar slutt
Vi fikk et ekstranummer, «Kringsatt av fiender», også kjent som «Til ungdommen» av vår egen dikterstorhet, Nordahl Grieg. Jeg er litt usikker på om bandet spiller denne utenfor Norge.
Og da var det slutt! Det mest oppsiktsvekkende var nok at de ikke spilte sin uten sammenligning mest kjente låt, «Wild Child». Dette er litt som om Deep Purple ikke skulle ha spilt «Smoke on the Water» eller Black Sabbath hadde droppet «Paranoid», men det er kanskje greit? Altfor mange konserter er temmelig forutsigbare på den måten.
Det som er helt sikkert er at den lille damen med den store stemmen og hennes bandkollegaer leverte en meget bra konsert på Rockefeller denne onsdagskvelden. Men hun begynner å trekke på årene, så kjenn deres besøkelsestid neste gang Savage Rose besøker et konsertsted nær dere.
