Søndag 17. november 2023
Elektronisk og visuelt
Eurovision-dronninga Loreen gjør sin første fulle konsert i Oslo når hun gjester et utsolgt Rockefeller.
Av Marianne Lauritzen
Foto Ketil Martinsen
I mai i år vant Loreen Eurovision Song Contest for andre gang med låta «Tattoo», og tok med det seieren hjem til Sverige for syvende gang! Svenskene tangerer nå den tidligere rekorden til Irland. Og fortsetter både Sverige og Irland i samme tralt som de har gjort de siste årene, er det vel ikke lenge før svenskene går forbi.
Etter 11 år som Eurovision-dronning, etter seieren med ikoniske «Euphoria» i 2012, avlegger den eksentriske svenske artisten omsider Oslo et besøk. Hun gjør sin første fulle konsert i Norge denne hustrige søndagen i november. Og det akter ikke Grand Prix-fansen å gå glipp av. Rockefeller er stappfullt denne kvelden – med høy paljettføring.
I tillegg til diverse singler har Loreen kun gitt ut to fullengdere så langt. Debutplata Heal i 2012 og Ride i 2017. Det er derfor nærliggende å tro at vi får høre en del gamle låter når hun inntar Rockefeller.
Massiv gestikulering
Og helt riktig så åpner hun showet med «In My Head» fra debutskiva. Og her er det så absolutt passende med betegnelsen show. Det er ingen hemmelighet at Loreen er en visuell artist. Det har vi sett med begge sceneshowene hennes i Eurovision. De karakteristiske lange neglene hun hadde i Liverpool i mai, er også på i dag. Og dem bruker hun for alt de er verdt, med massiv gestikulering med hendene, hele konserten igjennom. Hun ser smashing ut i et stilig, svart antrekk. Riktignok er det ikke så mye av det.
Det høres ut som om de for anledningen har «jazzet» opp låtene litt. Ikke bokstavelig talt selvsagt, for det føles tidvis mer som om vi er på et raveparty.
Loreen har ikke med seg et band på scenen, men hun er heller ikke alene. Hun har med seg to DJ-er eller produsenter som styrer musikken mens Loreen synger og danser. Og det høres ut som om de for anledningen har «jazzet» opp låtene litt. Ikke bokstavelig talt selvsagt, for det føles tidvis mer som om vi er på et raveparty – både på grunn av lyssettingen og et særs elektronisk komp.
For eksempel har «Crying Out Your Name» såpass mye bass at det overdøver vokalen på versene. På refrengene derimot, briljerer Loreen vokalmessig og får virkelig vist hvor gode stemmebånd hun egentlig har. Hun synger rett og slett knallbra live. «Neon Lights» får også tydelig frem hvor mye kraft hun har i stemmen.
Høy allsangfaktor
De første låtene glir sømløst over i hverandre, og når hun fortsetter med høstens nye singel «Is It Love», danses det oppe på galleriet.
Loreen bruker naturligvis en myggmikrofon fordi hun danser og beveger seg så mye. Men ved et par anledninger, som under «Jupiter Drive» og «Dreams», tar hun også i bruk en håndholdt mikrofon for å gi vokalen mer klang.
Blir fristelsen for stor til å tangere Johnny Logans tre seiere som låtskriver?
Når Loreen drar i gang debutsingelen «My Heart Is Refusing Me», fra debuten hennes i svenske Melodifestivalen i 2011, er det som om publikum våkner litt ekstra opp. For det er vel ingen underdrivelse å si at brorparten i salen har kommet for å høre Grand Prix-låtene. I hvert fall høres det sånn ut på all skravlinga under de noe mer anonyme låtene.
«My Heart Is Refusing Me» ender uansett opp som en av konsertens høydepunkter. Sammen med – ja, du gjettet riktig – «Euphoria» og «Tattoo». Da er allsangen et faktum. Før hun setter i gang «Tattoo» legger hun seg ned på gulvet og spør om hun skal ta låta liggende, og refererer til «toasthjernet» hun brukte i sceneshowet i Eurovision. Selv om publikum hyler bekreftende til svar, reiser hun seg opp igjen. Dette er vel første gang jeg ser henne gjøre denne låta i oppreist posisjon.
Overbevisende forestilling
Konserten er ikke spesielt lang. Etter kun 13 låter går Loreen av scenen. Men siden det mangler minst én kjent sang, er vel de færreste i tvil om hun kommer tilbake. Det gjør hun så klart, og tar først en nedstrippet versjon av sin nyeste singel «Is It Love», som vi hørte tidligere i settet.
Loreen runder av med obligatoriske «Statements». Desidert kveldens beste fremførelse, i mine ører i hvert fall. Det er en tøff låt med enda mer trøkk i dagens arrangement enn på plate. «Statements» var Loreens tredje deltakelse i Melodifestivalen i Sverige i 2017. Dette året, i likhet med i 2011, kom hun seg overraskende nok ikke en gang til den svenske finalen. Med andre ord vant hun neppe hele Eurovision i år bare fordi hun er Loreen, som enkelte hevdet.
Loreen leverer en overbevisende forestilling på Rockefeller. Hun har så visst mer å komme med enn bare å være en Grand Prix-stjerne. Det store spørsmålet er vel om vi får se henne på en Eurovision-scene igjen, eller om hun gir seg på topp. Eller blir fristelsen for stor til å tangere Johnny Logans tre seiere som låtskriver?
Settliste
- In My Head
- Crying Out Your Name
- Is It Love
- Batwanes beek
- Jupiter Drive
- Ride
- Dreams
- My Heart is Refusing Me
- Body
- Euphoria
- Paper Light Revisited
- Neon Lights
- Tattoo
Encore: - Is It Love (akustisk)
- Statements
