Torsdag 26. september 2019
Releaseparty av en annen verden
The New Death Cult ga nylig ut sin selvtitulerte debutplate, og det måtte selvsagt feires med en releasekonsert i hovedstaden. Det ble ærverdige Parkteatret som fikk gleden av å huse den utenomjordiske kvartetten denne torsdagskvelden.
Riktignok er kulturtilbudet i Oslo blant Europas rikeste, likevel er det ikke hver dag vi får celebert besøk av internasjonale band som har reist helt fra andre deler av verdensrommet. Nærmere bestemt fra planeten Netuluna, i Andromeda-galaksen, hvor The New Death Cult kommer fra. Bandet består av fire maskerte humanoide romvesener ved navn Alpha (vokal, gitar), Beta (gitar), Delta (trommer) og Gamma (bass). Sammen har de inntatt Tellus for å bevise at rocken ikke er død, og ikke minst for å formidle det viktige og fredfulle budskapet om at vi må redde menneskeheten og ta vare på den jordkloden vi har.
De åpnet kvelden på Parkteatret med to helt nye og ukjente låter; «Different» og «High + Low». Et litt pussig valg var det kanskje når vi var der for å hylle debutplata. Ikke at låtene ikke var bra, men det resulterte i et relativt dødt publikum den første delen av konserten. Det er ikke like lett å engasjere seg i noe man aldri har hørt før, og kvelden fikk derfor kanskje ikke den kickstarten den kunne fått. Muligens hadde de vært tjent med å starte med en «gammel» kjenning, som for eksempel «True Eyes» som fulgte like etter. Dette var en av singlene som ble sluppet i forkant av albumet, og som dermed har rukket å feste seg hos publikum, skal vi dømme etter den noe mer gjenkjennende hodenikkingen på dette tidspunktet.
Selvlysende zombies
Gutta stilte i helt svart antrekk, med et tørkle foran ansiktet med hvitt hodeskallemotiv som lyste opp i mørket. Det samme gjorde den fluoriserende malingen de hadde i panna. Hvert bandmedlem hadde hver sin neonfarge, og det var fascinerende å følge med på denne malingen utover i konserten etter hvert som de ble svette i panna og malingen skiftet karakter. Og det var ikke bare bandet som hadde hodeskalleskjerf, disse ble også solgt som merch på Parkteatret, og blodfansen på første rad hadde selvsagt allerede gått til anskaffelse av dette.
«Blood of Babylon» må trekkes frem som ett av kveldens høydepunkt, med sine fete riff. Det samme må «Zeitgeist», som var settets låt med mest trøkk. Dette er også min favoritt fra albumet, med sitt punchy refreng. Det var nok ikke bare jeg som våknet litt til på dette tidspunktet, for herfra og ut var det også mer liv i et hittil slapt torsdagspublikum.
Og da de fulgte opp med fjerdesingelen «Moon», var den gode stemningen definitivt et faktum, før vi ble presentert for enda en splitter ny låt; «Alive». «The War» bød på et fett refreng, som funket svært bra live, og som gjorde at denne føyde seg inn i rekken blant kveldens favoritter.
The New Death Cult er garantert et band å se opp for fremover.
Overraskende soft
Både bandnavn og dødningemasker antyder at man kan vente seg musikk av det litt hardere slaget. Men The New Death Cult låter egentlig overraskende snilt, det er tydelig at de er opptatt av på gode melodier. «Colours of the Mind» var et godt eksempel på dette, med ett av kveldens mest melodiøse refreng som var særs lett å få på hjernen. «Light Spills Over» var første singel som ble sluppet fra albumet, og følgelig den låta publikum kunne aller best.
Siden tekstene er en viktig del av disse låtene, skulle jeg ønske lydmannen hadde klart å skru opp lyden på vokalen et lite hakk. Selv rett ved miksebordet var det vanskelig å få med seg budskapet til Alpha, som dessverre druknet litt i musikken. Første del av konserten opplevdes også musikken en tanke grøtete, det var litt vanskelig å skille instrumentene fra hverandre. Jeg skulle gjerne hørt mye tydeligere gitarer. Men dette bedret seg heldigvis noe utover i settet, og da det hele kulminerte i sistelåta «Home», kunne vi nyte en digg gitarsolo fra Beta. Denne låta skulle vise seg å bli ett av settets aller beste, mye på grunn av det visuelle. Bandet var mer dynamiske på scenen under denne låta, og det hele ble vakkert rammet inn av en neonrosa belysning.
Universelt konsept
Visuelt sett kunne de gjerne trukket konseptet enda lenger. Med mer bruk av selvlysende farger, kanskje noen skjermer med digitalt innhold, for eksempel med bilder fra verdensrommet eller visualisering av det essensielle budskapet i låtene. Samtidig antar jeg at en del av konseptet med å være anonyme bunner i at de ønsker at det er musikken som skal stå i fokus. Men skal de spille på større arenaer enn denne etter hvert, bør de bli litt flinkere til å fylle hele scenen. Som de beviste under «Home» at de egentlig kan.
Den eneste låta de ikke spilte fra debutplata var sistesporet «Edel». Muligens ble den veiet og funnet for rolig til et releaseparty. Men tre helt nye låter på en releasekonsert vitner jo om at gutta er godt i gang med fortsettelsen. Og har du ikke sjekket ut «The New Death Cult» ennå, er det ikke noe å nøle etter – det er ikke ofte det dukker opp nye, interessante hardrockband av dette kaliberet.
Det blir spennende å følge dette bandet videre, The New Death Cult er garantert et band å se opp for fremover – de har jo tross alt hele universet for sine føtter.
Av Marianne Lauritzen
Foto Synne Nilsson
Settliste
1. Different
2. High + Low
3. True Eyes
4. Blood of Babylon
5. Zeitgeist
6. Moon
7. Alive
8. The War
9. Colours of the Mind
10. Light Spills Over
11. Home
