Fredag 18. april 2025
Dag to av Inferno 2025 byr på gode konsertopplevelser fra band som Svart Lotus, Non Est Deus, Septicflesh og 1349.
Av Kenneth Svenning
Foto Boris Danielsen
Svart Lotus @ Dattera til Hagen
Min første klubbkonsert under årets festival tok meg til Dattera til Hagen på Grønland, for endelig å få sett Svart Lotus – et svartmetallband med mørke, eksistensielle tekster, frontet av 1349s bassist Seidemann.
Bandet braker løs, og det er mørkt fra første sekund. Lydbildet til Svart Lotus svinger mellom primitive/tradisjonelle aner og mer eksperimentelle grener. Lyden i lokalet er også helt ålreit, som alltid er en lettelse når man skal se konserter!
De drar oss gjennom låta “Vi som venter i dypet”, og fra første brøl er øyenbryna mine klistret til panna. Videre havner vi i godlåta “Primitiv” som egentlig ikke føles særlig primitiv i det hele tatt.
Vi får låter fra siste skiva Som et vondt år (2024) – en låt om sosiale medier, “Distraction Industry”, hvor vi får servert litt dobbelt-vokal av både Tor R. Stavenes (Seidemann) og bassist Øyvind Kaslegard. Veldig kult å få ulike vokaler så godt sammensatt live, slik Svart Lotus gjorde gjennom flere låter denne kvelden.
Ved låta “Cryptic Lights” (mener jeg å huske) fikk vi vite at det var bassisten Øyvind som var tekstforfatter, så her fikk han da altså kjøre hovedvokalen, noe som også er en velkommen og uvant opplevelse.
Avslutningsvis fikk vi favorittlåta “1993”, som svinger mellom rolige partier, trommeangrep og rent sinne. Jeg kan ikke for å tenke at det var alt for få folk på denne konserten, tross at det trolig var nær kapasitet oppe i andreetasjen på Dattera til Hagen. Til og med kunstner Kim Diaz Holm (@denungeherrholm) så ut til å ha valgt ut denne konserten for å gjøre noen av sine konsertmalerier. Jeg vet ikke hvordan man kombinerer headbanging og maling, men det er morsomt å observere.
Det deilige med å se band som ikke har gitt ut så mange skiver, er at om man liker musikken så får man alltid servert en god settliste. Svart Lotus endte opp med å bli et av festivalens høydepunkter for meg, og jeg skal nok kjenne min besøkelsestid neste gang de byder på i hovedstaden!
8/10
Fra første brøl er øyenbryna mine klistret til panna.
Non Est Deus @ John Dee
Tyskerne i Non Est Deus minner først og fremst om det visuelle uttrykket til Batushka. Her er de påkledd i fulldekkende drakter med tøymasker som dekker ansiktene, mikrofonstativene har blitt gjort om til store kors pyntet med blomster, og det er noen lys stående på en forsterker på scenen.
Musikalsk tar bandet for seg spørsmål om religion og maktmisbruk knyttet til det. Det skal vel ikke være så vanskelig å kanskje trekke en liten musikalsk tråd til band som Behemoth her, selv om lydbildet er ganske ulikt. Men jeg ville heller ikke latt meg sjokkere om vi kunne fått sett denne gjengen her på en større scene i fremtiden – musikken er både fengende og inneholder en god miks av tunge riff og innslag av det teatralske.
Vi får en liten pause med basspreget koring som går rett over i trommer og faenskap inn i låta “Fuck Your God”. Energien er på topp her og jeg hadde ikke vært overrasket om det ble moshpit under denne låta, men det virket som om publikum, i likhet med meg, var for opptatt med nakketrimmen.
Til låta “Burn It Down” fant vokalisten frem en bøtte med vann og en tre-skje som han brukte til å kaste litt “uhellig vann” utover den intime kongregasjonen i kjelleren. Kanskje ikke så dumt da det blir godt og varmt der nede under Infernofestivalen.
Non Est Deus gjennomførte i hvert fall et solid sett under årets festival – jeg håper de fortsetter å bygge på i samme spor og lurer med seg en bassist til vi ses forhåpentligvis på en større scene neste gang!
6/10
Musikken er både fengende og inneholder en god miks av tunge riff og innslag av det teatralske.
Septicflesh @ Rockefeller
Grekerne starter ut aggressivt og imponerer egentlig fra første stund. Her er et band jeg ikke har hørt noe på i forkant, men det er sinna og raskt – et godt utgangspunkt med andre ord!
Andrelåta, “The Vampire from Nazareth”, får publikum til å koke over, men det er jo ikke rart det med vokalprestasjonen fra vokalist og bassist Spiros Antoniou. Her tenkte jeg at hvis de holder dette nivået ut konserten (noe de gjorde) så er vi i en trygg havn.
Det er sinna og raskt – et godt utgangspunkt med andre ord!
Den store forskjellen fra tidligere konserter på festivalen var hvor mye bandet jobbet med publikum – det ble litt i overkant mye heiarop og hoiing for min del. Men det kan tenkelig være noe blodfansen ikke reagerer på.
De to høydepunktene som stod ut for min del var låtene “The Vampire from Nazareth” og “Communion”. Publikum virket særlig begeistret for låta “Anubis”!
6.5/10
1349 @ Rockefeller
1349 og jeg har ikke særlig lang historikk, men er et band jeg har gått glipp av live ved flere anledninger, så det var godt å endelig gripe en mulighet til å se denne gjengen live. Og med Frost (Satyricon, 1349) på trommer hadde jeg i hvert fall en anelse om hva jeg hadde i vente.
For i omtrent hele førstelåta er det kun trommene jeg hører – de er så høyt i miksen at det føles som om noen løper på meg med en murvegg. Heldigvis blir det justert noe ned slik at man kunne overleve Frosts gjentatte trommeangrep.
Heldigvis hadde lyden forbedret seg da vi fikk godlåta “I Am Abomination” og frontfigur Ravn har tatt scenen med storm. Ravn har en enorm energi og tilstedeværelse på scenen som er umulig å ikke henge seg på. Han leverer også en sterk vokalprestasjon og imponerer dessuten med flere lange screams gjennom konserten.
Ravn har en enorm energi og tilstedeværelse på scenen som er umulig å ikke henge seg på.
Innen «I am Abomination» hadde lyden begynt å bli relativt bra! Mindre hjernepenetrerende dødsbølger med trommer fra Frost. Jeg stod like bak front of house under konserten, så lyden var ganske solid. Men det er jo litt bak i lokalet på Rockefeller, og da har prat fra baren en tendens til å krype opp – men der skal de vel få lov til å prate uten at jeg surmuler for mye. Men heldigvis er det kun mellom låtene man hører praten når Frost sine trommer tar knekken på det ellers!
Dette ble da også andre konserten for dagen for bassist Seidemann, som jeg så tidligere på dagen med Svart Lotus. Frost var også klar for to dager på rad da han selvsagt også skulle spille med Satyricon som var lørdagens headliner.
8/10
