Nok en gang var det klart for to dager om bord på Stena Saga med rocka stemning og god musikk. På grunn av stormen «Knud» kom båten riktignok aldri frem til Fredrikshavn i Danmark, men måtte se seg nødt til å snu ved Færder fyr og gjennomføre det meste av cruiset i Oslofjorden. Men festivalen gikk som planlagt, uten altfor mye høy sjøgang.


FREDAG 21. SEPTEMBER

Da Vinci
Da Vinci ble startet opp igjen i 2015, nesten 30 år etter storhetstiden. Gunnar Westlie (gitar) og Dag Selboskar (tangenter) er de eneste igjen av originalbesetningen. Det er ikke til å komme bort fra at dette låter ultra 80-talls, og da gjerne mot den softere delen av heavyrocken på midten av tiåret, på grensen mot såkalt pop-heavy. Vokalist Erling Ellingsen har en sympatisk og avslappet fremtoning, og nevner at han gikk i barnehagen da bandet hadde sin storhetstid. Morsomt å se at bandet har flere tilreisende fans tilstede som synger med på hitlåtene de hadde, blant aannet «Tarquina» og «Forever In My Heart».

Det blir også spilt låter fra deres siste album, «Ambition Rocks», og «Vicious Circle» er en fengende AOR-sak som treffer. Bandet er helt klart best på de røffe AOR-partiene som også har keyboard-partier i seg, og i mine ører funker de nye låtene bedre enn de gamle. I Gunnar Westlie har bandet en gitarist som viser seg om en «klassisk heavy-gitarist» som kunne glidd inn i mangt et kjent hardrockband med sine krumspring på gitaren. Westlie  liker til tider å vise det frem også, og det funker, noe flere musikere som ikke har noe forhold til bandet nevner. Bandet har et solid komp, og Bjørn Olav «BOL» Lauvdal er en av landets beste rocketrommiser av den gamle skolen. En grei start, og bandet skaper stemning for de som liker denne formen for rock, og fans av bandet som er tilstede. 6/10

Bömbers
Fra pur 80-talls AOR hardrock så er det en heftig overgang når puristkongene Bömbers skal gi oss en herlig dose Motörhead for alle penga! Disse tre erke-vestlendingene dyrker Motörhead, og takk for det. Standarden settes rimelig kjapt med Motörhead sin mest kjente låt (ja, DEN) og det går unna i et forrykende tempo, litt kjappere enn originalen. Det låter knalltøft, gutta koser seg tydelig på scenen, og smilene er aldri langt unna. Først på «Jailbait» får vi virkelig bekreftet hvor rå vokal Abbath har! Han minner mye om Lemmy i stil også, men på en naturlig og fet måte.

Disse gutta har studert Motörhead. De har en egenhet. En slags intern humoristisk vri på det hele som smitter over på publikum. Er man fan av Motörhead, er det umulig å ikke la seg rive med av dette bandet, og vi får den ene klassikeren etter den andre. Bandet fikk noen nye fans i kveld også, og bandet tiltrekker seg fans fra hele landet på jobbene de gjør. Bömbers bør ses av alle Motörhead-fans som har anledning. In the name of Lemmy & Motörhead! 8/10

H.E.A.T
Etter en deilig dose Motörhead fra Bömbers er det klart for kveldens hovedband, svenske H.E.A.T. Den rocka stemingen er for lengst satt, og publikum er klar for mer. Når det kommer til melodisk hardrock anno 2018, er H.E.A.T i toppsjiktet internasjonalt. Bandet består av medlemmer som alle er født på midten av 80-tallet, og med vokalist Erik Grönwall har bandet en frontmann i verdensklasse. For enkelte er han også kjent som mannen som vant den svenske utgaven av Idol i 2009.

Mange av de «gamle» banda som spiller melodiøs hardrock vil slite kraftig med å matche H.E.A.T live. Det er nærmest umulig å ikke la seg rive med av Grönwall sin energi på scenen. Han er stadig ute i publikum, går ut på bordene, og lar fansen synge med. For bandet har mange sterke låter som er skapt for allsang, selv om publikum ikke nødvendigvis kjener til låtene fra før. Dette er også mye av styrken til H.E.A.T. De spiller melodisk hardrock som bare svensker kan, og den har ofte pop-vibber i bunn, noe man kan merke i låter som for eksempel «Living On A Run».

Vi får en god settliste med hovedvekt på de tre siste utgivelsene. Bare å glede seg til flere konserter med disse gutta, og ikke minst ny musikk! 9/10

Painkiller
Kvelden avsluttes med Judas Priest tributebandet Painkiller, som jeg først og fremst har hørt gode rykter om i jungeltelegrafen. Judas Priest blir aldri feil, og det er tydelig at disse gutta selv er fans. Vokalisten har studert Halford nøye, og rent teknisk er han helt på nivå med sjefen sjøl. Bandet er det ingeting å utsette på, de kan sine saker. Vi får alle de kjente klassikerne. Alt som kommer er klassiske metal hymner, og de som digger Priest nikker anerkjennende til det vi får servert. Ekstra kudos for å spille tittelåta fra Priest sin siste plate, «Firepower»! 8/10

 

LØRDAG 22. SEPTEMBER

Maraton
Maraton skiller seg ut på årets lineup. For bandet er verken metall eller hardrock, og de kan heller ikke kategoriseres som klassisk rock eller «festmusikk» som ofte rockebåten er kjent for. Bandet spiller en slags vri av pop/rock med krydder av alternativ metal. Det høres kanskje kleint ut, men dette er vanskelig å beskrive. Men dette funker svært bra «dagen derpå». Bandet har mange kule effekter og lydkolasjer i musikken, og mange av låtene gir progrock-vibber av nyere dato, slik som for eksempel Muse er kjent for. Det groover veldig bra, og bandet overasker flere nye publikummere. De spiller et akkurat passe lengde sett til at man vil ha mer når de går av, men de kommer ikke tilbake, og årets overraskelse på Rock The Boat er et faktum. Dette bandet vil forhåpentligvis nå bredere ut fremover, for det er rart at det ikke har skjedd i større grad ennå. 7/10

Hex A.D.
Hex A.D. har samme mann på tangenter som Maraton. Og disse gutta spiller klassisk tungrock som får tankene mot 70-tallet, med hint til både doom metal og gamle storheter innen heavy metal. Det funker særs bra, men stemmen til vokalist Henrik Kaupang er borte store deler av første låta, noe som fort rettes opp, da bandet signaliserer til lydmannen.

Bandet har en meget god frontmann i Henrik Kaupang, som også trakterer gitaren. Her dreier det seg om tung, riffbasert metall, og det er flere i publikum som legger merke til hvor «klassisk» dette låter. En perfekt og tung blanding av 70 talls hardrock og den tyngre og doombaserte metalen fra 80- og 90-tallet. Bandet skiller seg også ut ved at de benytter seg av orgel og mellotron i låtene. Vi får en sterk avslutning på årets Rock The Boat, og Hex A.D. viser også at de kan showe på scenen, noe Kaupang viser med å «herje» vilt med gitaren. Hex A.D. står igjen som et meget bra hardrock/metal-band med sterke låter. 8/10

Takk for i år!

Av Sverre Rokseth (Hex A.D. av Rune Steen)
Foto Boris Danielsen

BDA_0392
BDA_0418
BDA_0544
BDA_0567
42545099_1826494904055058_3192659605859598336_o
BDA_0612
BDA_0862
BDA_0878
BDA_1011
BDA_1050
BDA_1073
BDA_1093
BDA_1324
BDA_1257
42663221_1826495087388373_2093914603976130560_o
42601112_1826494874055061_8685003783291273216_o
BDA_1394
BDA_1548
BDA_1581
BDA_1647
BDA_1866
42607397_1826494357388446_6302269061204017152_o
BDA_1960
BDA_2018
BDA_2044
BDA_2053
BDA_2065
BDA_2077
42604396_1826494507388431_3192203686491193344_o
42611806_1826495204055028_672173381235245056_o
42639531_1826495130721702_202524887875584000_o
previous arrow
next arrow
Bildegalleri fredag
.
BDA_2429
BDA_2470
BDA_2487
BDA_2489
BDA_2499
BDA_2522
42771316_1827579677279914_4927968440896978944_o
BDA_2588
BDA_2598
BDA_2620
BDA_2701
BDA_2716
42604328_1827579720613243_8206401627444215808_o
BDA_2721
42660504_1827579013946647_8421538411906596864_o
42684609_1827579600613255_8684706331036221440_o
42707009_1827579440613271_3857276391569489920_o
42639707_1827579290613286_1194072084486029312_o
BDA_3017
42803100_1827579090613306_2301263848226684928_o
42664151_1827578660613349_6392189935327117312_o
BDA_3057
BDA_3080
BDA_3084
BDA_3102
BDA_3143
BDA_3382
BDA_3431
BDA_3449
BDA_3452
BDA_3524
BDA_3697-2
42748888_1827578593946689_206253546553737216_o
42677095_1827579200613295_2042388014470004736_o
BDA_3561
BDA_3625
BDA_3634
BDA_3665
BDA_3690-2
BDA_3805
BDA_3820
BDA_3828
BDA_3837
BDA_3845
BDA_3846
BDA_3873
BDA_3885
BDA_3903
BDA_3958
BDA_3978
BDA_4145
BDA_4195
BDA_4252
42615101_1827578520613363_7844158321853464576_o
42648283_1827578497280032_8813537727665405952_o
previous arrow
next arrow
Bildegalleri lørdag
Forrige artikkelUkens vintips: Cecilia Beretta Picaie
Neste artikkelUkens vintips: Malvolti 1868 Conegliano Valdobbiadene