Fantastiske begravelser fra mørkets mestere

Svenske Katatonia er ute med sitt ellevte studioalbum «City Burials», fire år etter forgjengeren «The Fall of Hearts». Resultatet har blitt et stemningsfullt og stilsikkert mesterverk.

Katatonia City Burials BLEZT

Katatonia åpenbarte seg for meg med «Night is the New Day» i 2010, og det var spesielt låtene «Idle Blood» og «Onwards into Battle» som for alvor fikk meg hektet på våre svenske venners musikalske univers. Bandet har sammen med Anathema stått for noen av mine favorittalbum de siste 10 årene.

Katatonia annonserte en pause i kjølvannet av deres forrige fullengder «The Fall of Hearts, og jeg skal si det virker som om den pausen gav dem en enorm kreativ boost. Fra første sekund er det liten tvil om hvem vi hører på her, og det er et betryggende og stilsikkert drag over det hele.

Uventede gitarsoloer

Jonas Renkses karakteristiske stemme er som alltid i fokus, men i tillegg til sine kjente vendinger, strekker han seg ut av sitt normale register flere steder og hever helhetsinntrykket ytterligere. Musikken er som forventet både fyldig og tung uten å bli hard eller masete. Katatonia er soleklare mestere på nettopp dette, og jeg vet om flere enn ett band som burde ha tatt et blad fra svenskenes bok når det gjelder akkurat dette.

Kan tung musikk gjøres stort bedre?

Det er ellers en annen litt uventet tendens på «City Burials», og det er gitarsoloene. Er det guttas sans for Whitesnake som endelig gjør sitt inntog i musikken etter nesten 30 år i bransjen? En ting er i alle fall sikkert – jeg smiler bredt når de kliner til med klassiske soloer og licks i «Hearts Set to Divide» og «Untrodden». Det låter rett og slett dødsfett. Man kunne nesten ha latt seg lure til å tro at det er selveste John Norum som lirer av seg klassiske licks.

Vakkert og stemningsfullt

Det er som forventet nok av vakre og stemningsfulle sanger og partier her, og de kvinnelige vokalinnslagene på «Vanishers» gjør en allerede nydelig og stemningsfull melodi aldeles uimotståelig. Den gir meg sterke assosiasjoner til den vakre remixen av «Dead End Kings», «Dethroned & Uncrowned» fra 2013.

«City Burials» fremstår definitivt sterkest som helhet. Ingen av singlene traff meg nevneverdig på egen hånd, men passer strålende som elementer i en større lytteropplevelse!

I en tid der den mørke proggens mester Steven Wilson febrilsk leter etter måter å skyve fansen sin vekk på, kommer Katatonia til unnsetning med et aldri så lite mesterverk her. Timingen er perfekt!

Kan tung musikk gjøres stort bedre? Tja, det hører definitivt til sjeldenhetene i så fall.

Av Henrik Haugsnes Kaupang

Sporliste

1. Heart Set to Divide
2. Behind the Blood
3. Lacquer
4. Rein
5. The Winter of Our Passing
6. Vanishers
7. City Glaciers
8. Flicker
9. Lachesis
10. Neon Epitaph
11. Untrodden