Torsdag 24. oktober 2019
Nordnordsk magi i hovedstaden
Med en ny EP i bagasjen har Kari Bremnes og bandet lagt ut på en aldri så liten norgesturné denne høsten, og på Sentrum Scene måtte det settes opp to kvelder til den folkekjære artisten.
Billettene til konserten fredag 25. oktober gikk unna i en fei, og det ble satt opp ekstrakonsert torsdag 24. oktober. Kari Bremnes besøkte sist samme scene i Oslo i februar 2018, på turneen til hennes foreløpig siste fullengder, «Det vi har» (2017). Men for et par uker siden slapp Bremnes en EP ved navn «3 sanger», som, ikke overraskende, består av tre helt nye sanger. Dermed lå det meste til rette for en ny tur på veien, for å spille for et takknemlig publikum.
Kari Bremnes er en av disse artistene som «alltid» har vært der, men som jeg ennå har hatt til gode å oppleve live. Nå var endelig tiden inne for å gjøre noe med dette. Bremnes åpnet aftenen med en historie, eller dikt, fortalt med musikk i bakgrunnen, som en innledning til første sang «Like før dagen går ned». En stemningsfull sang, hvor koringen mot slutten gir låta et ekstra nordnorsk preg. Bremnes ønsket oss velkommen, og var takknemlig for at vi hadde trosset regn og dritvær for å tilbringe kvelden sammen med dem.
For hun var ikke alene på scenen, med seg hadde hun sitt band bestående av de fire musikerne Bengt Hanssen (tangenter), Børge Petersen-Øverleir (gitar), Petter Nohr Unstad (bass) og Børre Flyen (trommer). Sammen leverte de en rekke stemningsfulle sanger, visualisert med ulike design og filmer på bakveggen. De fulgte opp med en flott versjon av «Glem ikkje» fra siste album, og «Heile mett hjerte».
Tre nye sanger
Kari Bremnes er en dyktig formidler av tekster, men hun er også en vittig underholder mellom låtene. Ved hjelp av lun humor og ironi fikk vi mange små anekdoter om de ulike sangene, eller opplevelser knyttet til dem. Som for eksempel da hun fortalte om en episode fra 7. klasse på skolen, hvor de en dag hadde hatt besøk av en ung, amerikansk student som holdt et to timer langt foredrag om tid. «Han hadde veldig brune øya», var forklaringen på at episoden hadde gjort inntrykk, sammen med en fascinerende kordfløyelsjakke. «Kordfløyel hadde definitivt ikke kommet til Nord-Norge ennå på den tiden», flirte hun, før hun litt mer alvorlig kunne fortelle at hun har skrevet flere låter om nettopp tid opp gjennom årene. «Vi er her på tida sin nåde. Den skal alltid videre. Med oss. Fra oss. Og uten oss», introduserte hun neste låt med.
«Tida bare» var kveldens første av årets rykende ferske sanger. «Dagen bare kjører, natta bare går, inn i dine tima, ut av dine år», sang Bremnes, etterfulgt av et vakkert nynnende refreng. Publikum likte det de hørte, og en ydmyk Bremnes var takknemlig for at publikum var lydhøre også for det nye materialet. Publikum har åpenbart respekt for Kari Bremnes, og oppførte seg, med få unntak, eksemplarisk sammenlignet med det meste av øvrige konserter her i byen.
En solid gjennomført konsert, med vakre låter og en like vakker hovedperson.
«Det er noen som ikke gir seg selv om løpet er kjørt. Spesielt når løpet er kjørt. Og da tenker jeg ikke på Donald Trump», sa en vittig Bremnes som en innledning til å fortelle mer om den opprørske dikteren Dylan Thomas, hvis dikt «Do not go gentle into that good night» er bakgrunnen for hennes nye sang «Gå ikkje rolig».
Tredje låt fra den nye EP-en, «Så fullt av ja», ble introdusert med noen tanker rundt det ofte usynlige smilet forelska folk går rundt med. Alle disse tre nye sangene fungerte veldig godt live.
Thunberg og Munch
«Mann på rommet» var et friskt avbrekk i settet taktmessig, før både «Sangen om fyret ved Tornehamn» og «Stjernelause døgn» tonet det hele ned igjen.
«Jeg tror Greta Thunberg hadde likt ‘Skrik’, men jeg skal ikke påstå at Munch malte det med tanke på miljøpriser», anslo Bremnes, som videre mente at Munch likevel måtte ha malt noe som åpenbart traff bredere enn hans egen eksistensielle krise, siden bildet har blitt så stort som det har. «Skriket hans er vel så relevant i dag», fortsatte hun. I 1993 ga Bremnes ut et helt album inspirert av Munch. På «Løsrivelse» er alle låtene basert på Edvard Munchs egen poesi, tonesatt av Ketil Bjørnstad. Og med denne innledningen var det ikke overraskende at nettopp «Skrik» fra denne plata ble spilt. Mot slutten av låta overlot Bremnes scenen til bandet, som fullførte uten henne. Børge Petersen-Øverleir leverte en lang gitarintro, som kulminerte i et lite Pink Floyd-aktig øyeblikk signert hele bandet.
«Livet e en sang vi ikkje kan», sang Bremnes under den stemningsfulle «Nytt imellom oss», før hun innledet siste låt med en artig historie om den danske dikteren Tove Ditlevsen, som har skrevet teksten til «Mit hjerte hamrer og hamrer».
Signaturlåter
Det var trampeklapp i salen da Bremnes & Co et kort øyeblikk forlot scenen, for så å komme tilbake for to ekstra låter, hvor «Det e min sønn» var først ut, innledet med Bremnes’ betraktninger rundt hvordan det må være å sende en sønn i krigen, på jobb for urimelige statsledere. Sangen er skrevet av hennes bror Lars Bremnes, og ble sterkt fremført på Sentrum Scene denne kvelden.
Aller siste låt var «E du nord», fra «Og så kom resten av livet» (2012). En relativt ny sang, som nærmest allerede har blitt en signaturlåt. En vakker avslutning på en finfin kveld.
Det eneste jeg har å utsette på kveldens settliste, er at den selvfølgelig var altfor kort. Med et hav av sanger å velge mellom var det selvsagt favoritter som uteble. For eksempel skulle jeg gjerne hørt «Alle vet jo det», hennes emninente tolkning av Leonard Cohens «Everybody Knows», samt «Det einaste vi ville», som jeg mener er den klart beste låta på det nyeste albumet. Det er mulig hun sparte disse til konserten dagen etter. Jeg er som regel tilhenger av at artister spiller mye av sitt nye materiale, derfor synes jeg det var litt snaut med bare to låter fra «Det vi har». «Tog vi ikkje tok» er også en lyrisk godbit fra denne plata, som det hadde vært hyggelig å høre, det samme gjelder både «Denne veien» og «På kanten av et liv» fra nest siste plate. Til hennes forsvar fikk vi i stedet servert tre enda nyere sanger.
En solid gjennomført konsert, med vakre låter og en like vakker hovedperson. Dette blir garantert ikke siste gangen jeg ser Kari Bremnes live.
PS! Kjære Sentrum Scene, det er vel på tide å bytte ut vegg-til-vegg-teppet når det stinker tåfis i hele lokalet?
Av Marianne Lauritzen
Foto Boris Danielsen
Settliste
1. Like før dagen går ned
2. Glem ikkje
3. Heile mett hjerte
4. Tida bare
5. Gå ikkje rolig
6. Gje dæ ly
7. Så fullt av ja
8. Mann på rommet
9. Sangen om fyret ved Tornehamn
10. Stjernelause døgn
11. Skrik
12. Nytt imellom oss
13. Mit hjerte hamrer og hamrer
Encore:
14. Det e min sønn
15. E du nord
