Harald Sohlberg, «Uendelige landskap» @ Nasjonalmuseet

337
Vinternatt i Rondane. Olje på lerret, 1914, Harald Sohlberg. Foto: Nasjonalmuseet, Børre Høstland

De fleste kjenner til «Vinternatt i Rondane», men Harald Sohlbergs produksjon er langt mer enn det ikoniske vinternattmotivet. Denne høsten viser Nasjonalmuseet rundt 60 av kunstnerens mest kjente malerier, i tillegg til en rekke tegninger, skisser, grafiske verk og fotografier.

Selvportrett. Olje på lerret, 1896, Harald Sohlberg. Foto: Nasjonalmuseet.

Utstillingen viser foruten «Vinternatt i Rondane» også malerier som «Fra et hjem», «Gate i Røros, «Sommernatt» og «En blomstereng nordpå», samt motiver fra Oslofjorden og en rekke verk fra andre steder som sjelden eller aldri har blitt stilt ut tidligere. Dette er med andre ord en unik mulighet til å oppleve store deler av katalogen til en av Norges største nyromantiske kunstnere.

«Uendelige landskap» favner verk fra hele hans karriere, og viser hvordan Harald Sohlberg (1869–1935) som ung kunstner jaktet på sin egenart. Han prøvde seg frem med ulike malemåter og motiver – både figurer og landskap ble gjengitt. De fleste av Sohlbergs kjente bilder er malt med olje på lerret, men denne utstillingen viser også ulike verk i kull, tusj, penn og blyant på papir.

Glødende landskapsmalerier
Sohlberg ønsket å forene detaljenes skjønnhet med det store og mektiges skjønnhet. Dette fikk han frem ved å forenkle linjene i landskapet, samtidig som hver detalj er nøye fremstilt. Denne effekten kan ses i mange av Sohlbergs landskapsmalerier, hvor bare deler av motivet er i fokus. Sohlberg fant også frem til teknikker som skilte ham fra andre i hans kunstnerkrets, noe som ga maleriene hans en glødende effekt. I tillegg til at bildene hans er både mystiske og fargesterke. Utstillingen viser bredden og tvetydigheten i Sohlbergs kunst og synliggjør hans arbeidsmåter. Flere varianter av samme motiv viser den kunstneriske prosessen og hvordan ideene hans utviklet seg.

– Hensikten for Sohlberg var ikke å gi en naturalistisk gjengivelse, men å skape en stemning. Bildene viser konkrete steder, men også sinnets, tankens og evighetens landskaper, sier kurator Mai Britt Guleng i en pressemelding.

Havfruen. Olje på lerret, 1897, Harald Sohlberg. Foto: Olav Storm.

I tillegg til landskap hadde også Sohlberg en fascinasjon for havfruer. I hvert fall var han i perioden 1893–97 såpass opptatt av dem at han både tegnet og malte ulike havfruebilder, i tillegg til at han også skrev dikt om temaet. Sohlberg fremstilte mange av disse havfruene som groteske huldrer som lokket menn i drukningsdøden. For Sohlberg var havfruene et symbol på menneskets skjulte drifter og hvilke sorger de kan lede til. Det er lett å tenke at han må ha hatt dårlige erfaringer med en kvinne i sitt privatliv i denne perioden. Utstillingen viser nemlig hvordan de fleste havfruene ser ut til å være inspirert av samme modell, samtidig som havfruene blir penere tegnet med årene, med månen som en glorie over hodet. Som om den verste bitterheten la seg etter hvert.

På starten av 1900-tallet satte Harald Sohlberg Røros på det kunstneriske kartet. Gjennom sine bilder herfra bidro Sohlberg til å gi Røros en kulturell identitet. Hans malerier var sågar en medvirkende årsak til at en husrekke på Røros ble fredet. Serien med Røros-bilder fremstiller riktignok bergstaden som en død by, hvor fraværet av mennesker er påfallende, spesielt siden bildene viser tydelige spor etter menneskelig aktivitet. For eksempel er Røros kirke malt fra sin minst gjenkjennelige og mest dystre side, nemlig fra gravlundsiden.

Gate i Røros. 1903, Harald Sohlberg. Foto: Nasjonalmuseet.

Uendelige vinternetter i Rondane
Et eget rom på Nasjonalmuseet er selvsagt viet Solhlbergs signaturbilde «Vinternatt i Rondane», som kunstneren brukte 14 år på å male før han var helt fornøyd. Flere skisser, fotografier og tidlige versjoner av maleriet er også utstilt her. Fjellmassivet i Rondane gjorde stort inntrykk på Sohlberg første gang han opplevde det på en skitur i påsken 1899. Han bosatte seg i nærheten av fjellene i flere perioder frem til 1913. Den endelige versjonen av maleriet ble ferdigstilt til Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914, og henger nå fast på Nasjonalmuseet.

Sohlbergs grundige arbeidsmetode førte til en relativt liten produksjon. I sin levetid stilte han kun ut på gruppeutstillinger, og hadde aldri en utstilling med bare egne verk.

Utstillingen «Uendelige landskap» åpnet 28. september 2018 og blir stående på Nasjonalmuseet til 13. januar 2019. Deretter vil den bli vist i Dulwich Picture Gallery i London og Museum Wiesbaden i Tyskland, nøyaktig 150 år etter at Sohlberg ble født. Dette er første gang Harald Sohlbergs kunst i så stort omfang presenteres for et europeisk publikum.

Av Marianne Lauritzen

Våraften, Akershus. Olje på lerret, 1913, Harald Sohlberg. Foto: Oslo kommunes kunstsamlinger, Werner Zellien.
Måneskinn Nevlunghavn. Olje på lerret, 1922, Harald Sohlberg. Foto: Nasjonalmuseet, Jaques Lathion.