Fredag 13. september 2019

Moderert galskap med ny besetning

De Press ga nettopp ut sitt nye album «Body Manifest», og markerte skiveslippet med konsert på Rockefeller.

De Press ble startet opp i 1980 av eksilpolakken Andrej Nebb, Jørn Christensen og Ola Snortheim. Bandet spilte en form for nyveiv, med innslag av slaviske folketoner. Bandet debuterte i en tid preget av kald krig og atomvåpenkappløp. Et samfunn preget av polarisering mellom øst og vest. Musikken slo like godt an på Leninverftet i Gdansk som i svette rockeklubber i Oslo.

Platen «Block To Block» ble belønnet med Spelemannprisen og er senere av Morgenbladet kåret til den tiende beste norske rockeplaten noensinne. Forfatter Stig Sæterbakken har skrevet følgende treffende ord: «’Block To Block’ var som en tre-greps oppsummering av verdensrikets tilstand våren 1981». Etter den stort undervurderte andreplaten «Product» ble bandet oppløst og Nebb dannet Holy Toy.

Utover 80-tallet gjorde Nebb seg bemerket som installasjons- og performancekunster. De Press ble gjenforent i 1991 og ga ut ytterligere to album før det nok en gang var slutt. Nebb vendte etter hvert tilbake til hjemlandet Polen der han samlet sammen en polsk utgave av bandet. En norsk besetning hadde et kort liv på tidlig 2000-tall.

Ny konstellasjon

Etter hvert fikk Oslo flere besøk av det polske De Press-bandet, som med respekt å melde ikke når originalbesetningen til knærne. Stor var gleden da Nebb i 2018 annonserte at han hadde samlet et nytt, norsk De Press, bestående av Helge Hovland på gitar, Atle Rakvåg på bass og Jonas Kjærnsrød på trommer. Bandet ga nylig ut albumet «Body Manifest».

Etter et oppvarmingssett fra Deathcrush ble publikum servert 20 minutter med live balkansk orgelmusikk fra Lord Nelson (Geir Birk Nilsen fra legendariske Russian Amcar Club). Det er lett å ty til sitatet fra en av årets mest omtalte mediesaker når denne seansen skal beskrives; «Det ble litt mye». I alle fall for undertegnede. Men når De Press umiddlebart deretter går på scenen, er publikum heltent. Bandet starter opp med «Gift From Stalin» fra «Body Manifest».

Denne nye, norske versjonen av De Press er en triumf.

Undertegnedes forventninger til konserten var ikke allverdens store, sist jeg så Nebb radbrekket han klassikeren «Block To Block» sammen med et polsk håndverkerlag på Krøsset. Euforiske rykter etter fjorårets seanse med det nye bandet på John Dee ga dog et lite håp.

Det skulle raskt vise seg at de lave forventningene ble gjort til skamme. Det nye, norske bandet spiller knalltight, og har den rette feelingen, som håndverkerlaget helt savnet. Dette skulle vise seg å være den beste De Pess-konserten undertegnede har sett siden jeg var så heldig å se originalbesetningen på Elm Street i 1992. 

Bortslipte påfunn

Vi får servert låter fra «Block To Block», som tittelsporet, «Kalhoz», «Kic Me Rusia», og «Bo Jo Cie Kochom». Låtene blir godt tatt imot av publikum og under sistnevnte låt regner ølet over oss fra bak i salen. Andre låter som er verdt å trekke frem er «Fatal Day» fra «Product» og «Kvite Fuglar» fra Nebbs soloplate med samme navn, der han har lydsatt Tor Johnsons tekster. Og ikke minst «Lars Hertervig» – om den deprimerte maleren som ligger under treet og onanerer på nervesanatoriumet Gaustad (sann historie) og «Fiskepudding», som handler om å ha sex med dette nokså ukonvenjonelle sexleketøyet.

Men denne gangen kaster ikke Andrej fiskepudding på publikum. I det hele tatt er de gale påfunnene mannen er kjent for slipt bort. Han henger ikke opp ned i heisekran og synger til publikum i megafon, og han har ikke med sementblander og ambolt på scenen. Smergelsag på oljefat er byttet ut med en langt mer fislete slipemaskin. Men det er flisespikkeri når konserten er så bra.

Denne nye, norske versjonen av De Press er en triumf, og Nebb virker med rette stolt. Og som han sier til publikum før han går av scenen; «Jeg har vært lenge i Polen, men mitt hjerte er i Norge».

Av Christopher Viland
Foto Per-Otto Oppi Christiansen (fra John Dee 16.02.2018)

previous arrow
next arrow
Slider