Søndag 27. januar 2019

Uovervinnelige erobrere

Hvor var du da Behemoth erobret Tigerstaden? Var du ikke på Rockefeller denne kvelden gikk du definitivt glipp av noe, da de polske metallgudene promoterte sitt nyeste album «I Loved You At Your Darkest». Med på festen var også svenske At The Gates, som hadde fått æren av å varme opp for kveldens hovedattraksjon.

Legendariske At The Gates leverer et rett på sak death metal-sett som virkelig varmer opp sjela. Sist jeg så bandet var på Tons Of Rock i 2018, der de spilte i dagslys og regn, uten å sette særlig inntrykk. Nå er det derimot svært tydelig at de passer bedre på en mindre og mørkere scene som Rockefeller. Høydepunktene fra deres gjestesett kommer definitivt i andre halvdel, med låter som «Heroes And Tombs», «The Book Of Sand» og «Blinded By Fear». I lengden kan det bli en anelse repetitivt, men på den musikalske fronten er bandet så sinnsykt stramt at man ikke kan annet enn å beundre gutta fra Göteborg.

Kompromissløst show
Med et nærmest rykende ferskt album, «I Loved You At Your Darkest», tar Behemoth nok en gang Norge med storm. Det er få band i dag som er på samme nivå både teatralsk og musikalsk, i mange tilfeller blir det ene ofret for den andre. Behemoth leverer derimot et show ut av en annen verden, uten noen kompromisser. De siste årene har bandet blitt stadig mer progressivt og melodiøst, noe som passer stilen deres så utrolig godt og gjør seg enda bedre på scenen.

Atmosfæren bygger seg opp på Rockefeller da scenen blir dekket til med et stort svart lerret, og barnestemmer repeterer teksten til «Solve» med jevne mellomrom i nærmest en halvtime før bandet erobrer lokalet. Første låt ut er «Wolves Of Siberia», der alle medlemmene har dekket til ansiktet med hodeskallemasker. «We Hail The Flame, We Hail The Ice», bryter det ut fra Nergal, og det vises samtidig to svære flammer som griller publikum på første rad.

Tredje låten, «Ora Pro Nobis Lucifer», er ett av kveldens høydepunkter, en rytmisk og melodiøs hyllest til black og death metal som virkelig setter i gang både bandet og publikum. Neste låt ut er «Bartzabel», en av de roligste låtene Behemoth har gitt ut, noe som ikke er en negativ ting. Nergal kommer ut på scenen med en svær pavehatt som Vatikanstaten neppe hadde godkjent, og gir alt han har på en av kveldens mest følelsesladde låter.

Det er ikke tvil om at Behemoth allerede i januar har levert en av årets beste konserter.

Vi blir så bydd på en mer klassisk og typisk Behemoth-låt, «Ov Fire And The Void», som er en fantastisk kontrast til forgjengeren. Her får trommisen Inferno virkelig bevist seg med en intens trommebasert intro, og en vill dobbelbass gjennom hele låten. Det er så garantert fortjent at han ble stemt fremt som 2018’s beste trommespiller av Metal Injection’s lesere.

Kveldens beste låt er uten tvil «Chant For Ezkaton 2000», som er nærmest et anthem for Behemoth. Her er det hovedgitarist Seth som får skinne, med den fantastiske gitarorienterte introen. Seth og Nergal spyr ut klaser av «blod» da låten starter for fullt, og publikum blir dekket av rød væske. «We shall return, at Tons of Rock!», brøler Nergal før det bryter ut ett pyroshow jeg trodde var ulovlig på en så liten scene, med 3-4 meter høye flammesøyler og svære kuler av ild i bakgrunnen.

Teatralsk atmosfære
Scenen blir mørk, og man begynner å lure på om showet er over. Da kommer gjengen ut igjen, denne gangen ikledd lange, overdrevne skinnfrakker dekket av nagler og pigger. Bassist Orion skiller seg spesielt ut med en diger, fjærdekket hodepryd. De setter i gang med den nå ti år gamle låten «Lucifer», med langsomme og seige riff. Under en av vokalpausene hiver Nergal av seg gitaren før han hopper ned fra scenen for å hilse kjapt på publikum. Låten avsluttes med at Orion, et fjell av et menneske, stiller seg midt på scenen mens konfetti blåser ut bak ham i takt med riffet.

Hele showet avsluttes likt som deres siste skive, med «We Are The Next 1000 Years» og instrumentale «Coagvla». Under sistnevnte kommer de ut på scenen med skallemaskene på plass igjen, men denne gang stiller alle fire seg på rekke og rad på scenen, med hver sin tromme. De hamrer løs på trommene i takt med den instrumentale låten, en helt fantastisk atmosfærisk avslutning på en nært perfekt konsert. Så forsvinner de, uten et ord.

Jeg står igjen med en fantastisk opplevelse, det er ikke tvil om at Behemoth allerede i januar har levert en av årets beste konserter, og jeg gleder meg allerede til et gjensyn på Tons Of Rock. Jeg hadde derimot ønsket meg litt flere nyere låter, som «Sabbath Mater», «Havohej Pantocrator» og «Rom 5:8», som definitivt er blant høydepunktene på deres siste skive. Samtidig synes jeg det er utrolig kult at de både starter og avslutter konserten på nøyaktig samme vis som «I Loved You At Your Darkest». Med mangel på nyere låter som eneste negative ting ved dette fantastiske showet, klarer Behemoth virkelig å erobre Rockefeller, de brenner nesten lokalet ned, og gjør et vilt bra inntrykk på publikum.

Etter denne konserten kan jeg uten tvil bekrefte at Behemoth lever opp til slagordet sitt; «CONQUER ALL!»

Av Adrian Øien
Foto Arash Taheri

previous arrow
next arrow
Slider
.
previous arrow
next arrow
Slider