Et kjærlighetsbrev til power metal
Beast In Black tok power metal-slagmarken med storm i 2017 med sin første skive, «Berserker», to år etter at gitarist og forfatter Anton Kabanen forlot Battle Beast og grunnla Beast In Black. Her er det altså mange forskjellige beist i omløp, men det som frontes nå er «From Hell With Love», Beast In Blacks nyeste samling av episke og overdrevne power metal-låter.
Albumtittelen kan veldig gjerne være avslutningen på et kjærlighetsbrev til power metal i seg selv, for det er nettopp det denne skiva er. En moderne hyllest til power metal. Låtene er i bunn og grunn generiske og forutsigbare, men gjør det noe? Ikke i Beast In Blacks tilfelle. Musikken er bra skrevet, av talentfulle medlemmer, og ikke minst er det GØY! Sistnevnte var det jeg likte best med «Berserker»; hvor utrolig morsom musikken er.
Dette er heldigvis videreført i oppfølgeren. Det hindrer heller ikke nydelige låter som «Oceandeep», en typisk power metal-ballade med et typisk Nightwish-breakdown mot siste halvdel. I tillegg til slike følelsesladde låter har man også låter som «True Believer», en typisk cheesy 80-talls montage-låt med pågående rytme av synth og et riff her og der.
«This Is War» tar oss tilbake til litt tyngre områder, med ekte Manowar-ånd, både i tittel, tekst og melodi. Det er tydelig at Beast In Black har mange inspirasjonskilder, alt fra Judas Priest til David Hasselhoff, og det fungerer. I noen tilfeller kan albumets helhet bli en tanke repeterende og til tider uinspirert, men det er å forvente innen sjangeren. «No Surrender» er en perfekt avslutning på skiven, med en herlig intro og nesten nostalgiske vers. Tittelen oppsummerer deres karriere så langt og etterlater meg sulten på mer Beast In Black.
«From Hell With Love» er en herlig hyllest til power metal.
Det er få ting kjedeligere enn power metal som tar seg selv seriøst, og nettopp der vinner Beast In Black. Deres andre skive er useriøs og gøy, akkurat slik sjangeren skal være. Samtidig er alle involverte svært talentfulle, noe som gjør skiva til en fornøyelse å høre på. De taper litt på en anelse repeterende riff og melodier her og der, men igjen så er det å forvente av sjangeren og tematikken.
I tillegg så savner jeg en skikkelig avhengighetsskapende låt som «Blind And Frozen» fra «Berserker». Noen av låtene, som «Sweet True Lies» og «Die By The Blade» kommer nær, men er ikke av helt samme kaliber. Utenom disse to punktene er «From Hell With Love» en herlig hyllest til power metal, og jeg ser frem til å høre mer fra disse gutta.
Av Adrian Øien
