Verdig punktum for enestående trilogi

Supergitarist Anders Buaas har nylig sluppet den siste av tre plater basert på Rune Blix Hagen sin bok «Ved Porten til Helvete» om hekseprosessene i Finnmark, og han har med det virkelig levert et samlet verk som står fjellstøtt innen norsk prog.

Anders Buaas The Witches of Finnmark III BLEZTJeg lot meg rive fullstendig med av fjorårets del II, og jeg innrømmer mer enn gjerne at spenningen tilknyttet del III har vært rimelig stor.

«The Witches of Finnmark III» starter lavmælt akkurat som de to foregående albumene, og «Jeremiah 1:14» setter stemningen perfekt før Buaas og co. serverer det jeg mener en denne skivas sterkeste spor, «Firehorn». For det utrenede øre kan man her lures til å tro at de har rotet seg opp i country-hjørnet, men det er selvsagt ikke tilfelle. Her går nemlig Buaas rett inn i kjernen av Jethro Tulls engelske folkrock og blander det på stilsikkert vis med gitarspill som til tider minner kraftig om Terje Rypdal. Trommeslager Rune Erling Pedersen flekser også muskler i denne låta, og det hele virker så utrolig lekent. Imponerende!

Henrivende melodier og blytunge riff

Platas midtseksjon går nokså stille i dørene, men man skal ikke avskrive hverken «Lisbeth» eller den nydelige «Domen» av den grunn. Her finner du henrivende melodier som virkelig setter fantasien i sving, og vakre akustiske passasjer.

Buass besøker utvalgte temaer fra del I og II, og gir dem nye drakter som kun en mester kan.

Så, helt ut av det blå kommer «March in 5/4». Et kreativt krumspring som i tillegg til å ha et fiffig rytmisk ostinat og arrangement, også har en utrolig fascinerende melodi som heldigvis styrer tankene langt vekk fra den åpenbare klisjeen «begravelsesmarsj».

Trilogien og del III avsluttes med riff-festen «Requiem». Buaas og hans heksejegere nekter å gi slipp uten et siste strupetak, og for et strupetak det er. Det er blytungt og episk på et helt nytt nivå. Buass besøker utvalgte temaer fra del I og II, og gir dem nye drakter som kun en mester kan. Når så Gudny Aspaas legger noen intense koringer i det vi nærmer oss slutten kan man bare ta av seg hatten og utnevne Anders Buaas til kongen av norsk okkult instrumental stemningsprog!

Hva mer kan jeg si? At boka er bedre? Den er ikke det!

Av Henrik Haugsnes Kaupang

Sporliste

1. Jeremiah 1:14
2. Firehorn
3. Lisbet
4. Domen
5. March in 5/4
6. Requiem