Fredag 22. mars 2019

Avvæpnet med dårlig lyd

Det er bare et snaut år siden Ammunition sto på nøyaktig samme scene for å markere slippet av den selvtitulerte andreskiva. Med andre ord hadde de ikke noe nytt materiale med seg i sekken denne kvelden, dette var mer en konsert for å pleie deres trofaste fans.

Etter en akustisk seanse med Åge Sten Nilsen og Erik Mårtensson for en håndfull blodfans, ble publikum varmet opp av det tyske hardrockbandet DeVicious. Tyskerne hadde for anledningen med seg en ny vokalist som sang med bandet for aller første gang, de hadde ikke rukket å øve en gang ble vi fortalt. Det til tross, kom de seg greit igjennom, men de greide ikke helt å gire opp stemningen.

Sist Ammunition spilte på Vulkan Arena var gitarist Erik Mårtensson forhindret fra å komme på grunn av sykdom, og det var derfor gledelig å se at de denne gangen stilte med fulltallig sekstett. Selv om Åge Sten Nilsen er den naturlige frontmann, er Erik like essensiell i bandet som andre halvdel av låtskriverduoen (musikken har en tydelig snert av Mårtensson-magien vi kjenner igjen fra hans andre band og prosjekter som Eclipse, W.E.T. og Nordic Union). I tillegg blir Åge mye friere som frontmann når han ikke er bundet av å spille gitar på alle låter.

Kriselyd
Kveldens hovedpersoner entret scenen naturlig nok til «Do You Like It», med åpningsstrofen «Welcome to the show». Showet var det ikke mye å utsette på, men det vi derimot ikke likte var lyden. Det ble dessverre tidlig klart at lyden i lokalet var helt krise. Vokalen til Åge var så lav at det til tider kun var skingring på de høyeste partiene som nådde ut. Samtidig smeltet samtlige instrumenter sammen til en eneste stor grøt. Lydmannen hadde mildest talt en dårlig dag på jobben. Det er mulig lokalet er vanskelig å skru lyd i, men det er likevel kritikkverdig at den elendige lyden, spesielt på vokalen, ikke ble fanget opp underveis i settet.

Det var først da Åge snakket til lydmannen ved et par anledninger mot slutten av konserten at noe skjedde. «Vi tåler litt mindre klang på vokalen», sa Åge småampert, og det resulterte heldigvis i noe bedre vokallyd på de siste sangene. Men det var jo lovlig sent, og det grøtete lydbildet ellers var det lite håp for. Gjennom hele konserten hørte jeg knapt hva Lasse Finbråten bedrev på keyboard, og begge gitaristene ble nærmest en skygge av seg selv. Bandet består av seks dyktige musikere som alle hadde fortjent en langt bedre reklame for Ammunition.

Men rocketoget tøffet videre, dårlige forhold til tross, og på veien ble vi servert låter som «Time», «Tear Your City Down» og «Tie Me Down». Sistnevnte med en lang outro hvor Jon Pettersen etter sigende briljerte med gitaren, det kom bare veldig dårlig frem gjennom et ullent lydbilde. Til «Road To Babylon» fant Åge frem kassegitaren og tempoet ble roet ned et hakk, noe som heldigvis også resulterte i at vokalen ble noe klarere.

Bandet består av seks dyktige musikere som alle hadde fortjent en langt bedre reklame for Ammunition.

«Klondike» ble presentert som en låt som handler om at gull og rikdom ikke er alt her i verden. Hvorpå Åge mente Erik burde bytte ut gitaren sin, Mårtensson stilte nemlig med en ny og snasen hvit gitar med gulldetaljer. Etter «Take Out The Enemy (Hallelujah)» forlot de fleste scenen for å overlate oppmerksomheten til trommis Ole Tom Torjussen. Trommesoloer er sjelden det med spennende innslaget på programmet, men det var helt greit når det ble brukt for å presentere bandets ferskeste medlem. Skjønt fersk er han jo ikke, hverken i gamet eller i bandet, han vikarierte for Magnus Ulfstedt en god stund før han sluttet, hvilket betyr at han også spilte med Ammunition på Vulkan i mai i fjor. Han var også trommeslager i Åges Queen-show, The Show Must Go On, sammen med både Jon og Lasse. Uansett er det hyggelig at Ole Tom nå er permanent medlem av Ammunition.

Halvveis i settet var det tid for «Freedom Finder» som kveldens beste så langt, med sin tøffe beat og allsangfaktor. Mye koring fra både Erik Mårtensson, Lasse Finbråten og bassist Victor Cito Borge bidro til mer trøkk i vokalen, som fortsatt led under dårlig lyd. Etter Wig Wam-låta «Hard To Be A Rock N’ Roller» innrømte Åge at det forsatt er hardt å være rockestjerne; «Unntatt for Erik da. Alt er gullforgylt hjemme hos Erik, dassen også», avslørte han.

Vokalen kom også bedre frem på den noe roligere «Eye For An Eye», mens «Wild Card» ble fremført med kassegitar og en intro mikset sammen av «That’s The Way (I Like It)» og «All Right Now». «Wild Card» utløste også mer rocking blant gutta på scenen.

Queen Grand Prix
Deretter var det duket for et lite Queen-parti med «Innuendo» og «Bohemian Rhapsody», før kveldens høydepunkt «Silverback». Denne åpningslåta fra debutplata «Shanghaied» er fortsatt deres beste låt etter min mening, den funker i hvert fall mesterlig live.

Og kvelden måtte, som seg hør og bør, avsluttes i Melodi Grand Prix-ånd, med både «Wrecking Crew» og «In My Dreams». «Wrecking Crew» bød på showing gitaristene imellom, som de gjerne kunne utnyttet mye mer hele konserten igjennom. Wig Wams største hit, og Norges Eurovision-bidrag i 2005, var aftenens eneste ekstranummer, som ble sparket i gang med confetti og avsluttet med et noe pussig reggae-parti. Og med «The Stripper» på anlegget takket gutta for seg.

Kveldens settliste besto av låter fra begge bandets plater, ispedd materiale fra både Queen og Wig Wam. Dog var det nesten utilgivelig å ikke spille «Give Me A Sign». Jeg hadde gjerne sett at de spilte både den, «Bad Bones» og «Lighthouse», fremfor «Hard To Be A Rock N’ Roller» og «Innuendo». Jeg skjønner at det er et slags publikumsfrieri, fordi mange i salen forventer å høre disse låtene, men Ammunition er jo et nytt og eget prosjekt som står støtt på egne ben, helt uavhengig av Queen. De har nok av egne bra låter å ta av.

I tillegg til bedre lyd hadde de også fortjent bedre oppmøte. Lokalet var dessverre ikke halvfullt. Kanskje skyldes det at det ikke er så lenge siden de spilte her sist, og heller ikke har gitt ut noe nytt siden den gang. I hvert fall hevdet Åge da han takket publikum for oppmøtet, at det ville bli lenge til de kom til å spille i Oslo igjen, han mente de hadde spilt i hovedstaden syv ganger allerede. Men vi får håpe de kommer tilbake med ny skive, under bedre lydforhold som ikke forringer totalopplevelsen.

Av Marianne Lauritzen
Foto Boris Danielsen

previous arrow
next arrow
Slider
.

Settliste
1. Do You Like It
2. Time
3. Tear Your City Down
4. Tie Me Down
5. Road To Babylon
6. Klondike
7. Take Out The Enemy (Hallelujah)
8. Freedom Finder
9. Hard To Be A Rock N’ Roller
10. Eye For An Eye
11. That’s The Way (I Like It) / All Right Now / Wild Card
12. Innuendo
13. Bohemian Rhapsody
14. Silverback
15. Wrecking Crew
Encore:
16. In My Dreams